5. Mose 9 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)Kova hi, hoske o baro Devel i Israelenge ap i rig vas 1 Shounenn, t'mer menshe Israel! T'mer djan kava dives pral o pani Yordan, te lenn themma t'menge dren kol menshendar, kay hi bareder oun zorleder har t'mer. Lengre forya hi bares, oun bare massurya djan troul lende pre an o bolepen. 2 I menshe kote hi baro oun venn kharedo rise. T'mer shounan, har lendar penlo vas: Kek nay vell zorleder har yon. 3 Doleske djinenn kava dives, te djal t'maro baro Devel glan t'mende har i yag, hoy halauter pre rhačrell. Yob dell len, te hounte nashenn le penge t'mendar. Oun t'mer tradenn len vin oun denn len sik moulo. Yaake penas o baro Devel kova t'menge. 4 Pal kova, kay tradas len t'maro baro Devel glan t'mende vin, ma penenn: Dran maro čačo djipen anas men o baro Devel an kava them, te las le menge dren. Na-a, dran o čilačo djipen kol menshendar tradas len o baro Devel vin glan t'mende. 5 Hi gar doleske, te vans lače menshe oun t'men vals i djoudjo dji, te venn t'mer an ko them, te lenn les t'menge dren. Na-a, t'maro baro Devel tradell kol menshen vin ko čilačepaske, hoy le kran, te rikrell yob koy sovel dren, hoy lo t'mare phourende, o Abrahames oun o Isaakes oun o Yakobes, das. 6 Yaake djinenn kanna, hi gar dran t'maro čačo djipen, te dell t'men t'maro baro Devel kava lačo them, te lenn les t'menge dren. T'mer han menshe i djiyentsa har bar. I Israelitarya krenn i sonakaskri terni groumni 7 Ma bistrenn, har rhoyran t'maro baro Debles an o moulo them, Ko divesseha har djan t'mer vin dran o them Egiptia bis te van kate, kay kanna han, kaman gar ap leste te shounell. 8 Oun pash i berga Horeb kran t'mer o baro Debles yaake rhoyedo, te kamas lo t'men te marell. 9 Me homs pre ap i berga, te lap lestar kol barra, an koleste yob i deesh laba činas, hoy hounte rikrenn, te venn leskre menshe. Kote ačom me 40 (star-deesh) divessa oun ratsya. Maro rhom me kek, oun pani piyom me vitar gar. 10 Oun o baro Devel das man douy barra, an kolende yob peskro goushteha kol laba činas. Glan kova penas lo kol laba ap t'mende, har khetne van pash i berga, oun i berga pherdi yag his. Dran i yag vin rakras lo t'mentsa. 11 Har kol 40 (star-deesh) divessa oun ratsya trouyel his, das man o baro Devel kol douy barra, kay kol deesh laba dren činlo hi, 12 oun penas ap mande: “Naash, dja sik kay berga tele! Kol menshe, kay tou dran o them Egiptia vin anal, kran i čilačo koova. Sik djan le ko dromestar tele, kay me sikrom lende. Yon kran penge i devel dran sonakay.” 13 Oun o baro Devel rakras pale mantsa oun penas: “Me dikau, kay djivenn kol menshe pal pengro shero oun kamenn gar te shounell. 14 Ma rike man pale, te anap miri bari rholi pral lende, oun dap len moulo, te vell lengro lab bistedo. Tire čavendar krau me i natsyona, hoy hi zorleder oun bareder har kaya.” 15 Me rissrom man oun djom koy berga tele. Oun koy berga rhačas an i yag. Oun kol douy barra kol deesh labentsa his an mire vasta. 16 Oun me dikom, t'mer kran baro čilačepen ap t'maro baro Debleste. T'mer kran t'menge i sonakaskro terno gouroum oun djan sik tele ko dromestar, hoy o baro Devel sikras t'mende, te hounte djan. 17 Kote taprom me kol douy barra oun vitsrom len dran mire vasta vin, oun phagom len an kotya glan t'mare yaka. O Mose mangell o Debles i Israelenge 18 Oun me vitsrom man tele glan o baro Debleste, oun homs čiddo glan leste har koy ersto kopo 40 (star-deesh) divessa oun ratsya. Maro rhom kek, oun pani piyom gar. Oun mangom les t'menge, te dikell lo gar ap t'mari bari doosh, hoy t'mer ap t'mende lan, har savo djoungelo koova kran, oun les yaake rhoyedo kran. 19 Leskri rholi ap t'mende his yaake baro, te darom, te marals yob t'men. Oun o baro Devel shounas ninna kava kopo ap mande. 20 Ninna ap o Aron his o baro Debles i bari rholi, oun yob kamas les te marell. Oun me mangom an ko tsiro ninna o Aroneske. 21 Oun ko terno gouroum, hoy kran t'menge oun yaake o Deblestar tele peran, kay figura lom me oun vitsrom lat an i yag, dom lat paash oun dom lat an save tikne kotya, te ačas či har stauba pral. Oun koy stauba vitsrom an ko pani, hoy kote i berga tele nashell. 22 Ninna kran t'mer t'maro baro Debles rhoyedo, har hans an Tabera oun Massa oun Kibrot-Taava. 23 Oun har bičras o baro Devel t'men dran o foro Kadesh-Barnea vin oun penas: “Djan pre oun lenn o them t'menge dren, hoy me t'men dom”, koy shounan gar ap leste, oun patsan les gar oun kran gar, hoy lo t'menge penas. 24 Yaake rah har prindjrau t'men, hi t'men sherya har barra oun krenn gar, hoy o baro Devel t'menge penell. 25 Oun har kamas o baro Devel t'men te marell, homs čiddo glan leste 40 (star-deesh) divessa oun 40 (star-deesh) ratsya. 26 Oun me mangom o baro Debles oun penom: “Baro Devel miro ray, ma mare tire menshen, kol menshen, kay tou vin lal dran o them Egiptia tiri bari zoryah oun tiro zorelo vasteha, te venn le tire menshe! 27 Ma biste tire boudepangre, o Abraham oun o Isaak oun o Yakob! Ma dik koy pre, te hi kal menshen kay djia har barra. Ma dik ap lengro čilačepen, oun ap koy doosh hoy le ap pende anan. 28 Mouk i Egiptaryen gar te penell: O baro Devel nay anell len gar an ko them, kolestar yob penas, te dell lo les lenge. Mouk len gar te penell, te anal len vin an o moulo tato them dran tiri rholi, te merenn le kote. 29 Yon hi tire menshe, kolen tou vin lal dran o them Egiptia tiri bari zoryah oun tiro zorelo vasteha, te venn le tire menshe!” |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.