5. Mose 31 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O Mose čivell o morshes Yosua an peskri boudi dren 1 O Mose rakras pale i Israelentsa oun penas kal laba: 2 120 (yek-sheel-te-biish) bersha hom me kava dives. Me nay djau bouder gar glan t'mende vin oun dren. Oun o baro Devel penas ap mande: Tou djas gar pral kava pani Yordan vergel. 3 T'maro baro Devel hi kova, kay djal glan t'mende. Yob hi kova, kay marell kol menshen an kava them glan t'mende, te nay lenn lengro them t'menge dren. Oun o Yosua vell t'maro pralstouno, yaake har o baro Devel kova penas. 4 O baro Devel krell kol vavar menshentsa yaake, har yob kova kras i rayentsa pral i Amorarya, o Sihon oun o Og, kolen yob das oun lengro them paash kras. 5 Ap ko tsiro, kay dell o baro Devel kol menshen an t'maro vast, krenn lentsa yaake har penom me t'menge. 6 Avenn zoreles oun ma trashenn! Ma darenn či oun trashenn kekestar! T'maro baro Devel hi kova, kay djal t'mentsa. Yob ačell pash t'mende oun moukell t'men gar kokres. 7 O Mose das o Yosua gole oun penas ap leste glan i tsele Israelitaryen: “Ab zorelo oun ma traash! Tou aneh kal menshen an ko them, kova o baro Devel pes sovel das glan lengre phourende, te dell lo les lende. Oun tou deh halauterenge pengro kotar them. 8 O baro Devel hi kova, kay djal glan toute, yob hi touha! Yob ačell pash toute oun moukell tout gar kokres. Ma dare či oun ma traash kekestar!” Hake efta bersha venn o čačepaskre laba vin gole dino 9 O Mose činas kal čačepaskre laba an i liil, oun das les kol phoureden pral Israel oun kol rashayende dran o kheer Levi, kay o Debleskro morhton hidjran, kay o Debleskre deesh laba dren hi. 10-11 O Mose penas ap lende: “Hake efta bersha, an ko bersh, kay vell i siyaan mouklo, hounte denn i laba an kava liil vin gole glan i tsele Israelitarya. Kova krenn ap ko tsiro, kay venn le khetne glan t'maro baro Debleste ap koy platsa, hoy yob peske vin rodell, an kol bare divessa, kay djivenn le an patyengre khera. 12 Kote an i tsele menshen khetne, i morshen, i djouvyen oun i čaven, ninna kol vi-themaryen, kay an t'mare forya djivenn. Yon lauter hounte shounenn kal laba, yaake te djinenn le, har te djivenn le o baro Debleha, kay t'maro Devel hi, oun rikrenn pen mishto ap kal tsele čačepaskre laba. 13 Ninna lengre čave, kay djinenn les gomme gar, hounte shounenn kova, te dikenn le, har te djivenn le o baro Debleha, kay t'maro Devel hi. Kova te vell o tselo tsiro, har djivenn t'mer an ko them, an koleste t'mer pral o Yordan vergel dren djan, te lenn les t'menge dren.” 14 O baro Devel penas ap o Mose: “Tire divessa van, te hounte meress: De o Yosua gole, oun ab khetne leha pash o Debleskro plarhteno kheer, te čivap les dren an leskri boudi.” Oun o Mose oun o Yosua djan dren an o Debleskro plarhteno kheer, 15 oun o baro Devel sikras pes an i folka an o plarhteno kheer. Oun koy folka his tardo pral o khereskro voudar. O Mose činell i gili pre 16 O baro Devel penas ap o Mose: “Sik vell o dives, kay mereh. Oun pal tiro merepen moukenn i Israelitarya miro drom, oun nashenn kol deblenge palla ko themestar, an koleste venna. Oun yon djan penge mandar, oun krenn bouder gar, hoy lentsa vin krom. 17 Palle rhačell miri rholi pre pral lende, oun me moukau len, oun vau lenge bouder gar ap i rig. Boud djoungelo pharo koova pherdo douka oun daar vell pral lende. Oun yon penenn palle ap ko dives: Kova lauter vell pral mende doleske, kay maro Devel bouder gar pash mende hi. 18 Ap ko dives khatrau miro mouy glan lende dran ko tselo čilačo koova, hoy le kran, har mangan le vavar deblen an. 19 Oun kanna, čin an i liil kay gili, hoy touke penau, oun anenn lat lenge pashel, te nay givenn le lat. Yaake te nay penau me, te dom len trad kay gilyah. 20 Me anau len an ko them, yaake har man sovel dom glan lengre phourende, te krap kova. Kova hi i them, an koleste boud thoud oun gvin hi. Oun yon rhan oun venn čalo oun thoullo. Oun kote nashenn le vavar deblenge palla, oun mangenn kolen an. Oun ap mande dikenn le tele, oun phagenn koy sovel, hoy le mantsa dren djan. 21 Palle vell boud bibarht oun djoungelo koova pral lende. Oun yon givenn koy gili. oun koya vell gar bistedo lengre čavendar, oun sikrell lende, kay dom len trad, hoy vella, te moukenn le miro drom. Glan te anom len an ko them, koleske me man sovel dom, te anau len koy, prindjrau ko koova, hoy lenge an o shero trouyel djal.” 22 Ko emligo dives činas o Mose kay gili pre, oun anas lat i Israelenge pashel. 23 Oun o baro Devel penas ap o Yosua, koleskro dad o Noun his: “Ab zorelo oun ma traash! Tou aness i Israelitaryen an ko them, koleske me man sovel dom, te anau len koy. Oun me kamau touha te vell.” O čačepaskro liil vell čiddo an o Debleskro kheer 24 O Mose činas an i liil kol tsele laba, hoy sikrenn, har te djan le o Debleskro drom. 25 Pal kova penas lo ap i Levitarya, ap kolende, kay hidjran o morhton, kay o baro Debleskre deesh laba dren hi: 26 “Lenn kava čačepaskro liil, oun čivenn les ap i rig pash o morhton, kay o baro Debleskre deesh laba dren hi, te sikrell lo len, hoy vella, te rikrenn le pen gar ap kol laba. 27 Me djinau, har djan t'mer pal t'maro shero oun kamenn gar te shounell. Ninna kanna, kay gomme pash t'mende djivau, moukenn t'menge či o baro Deblestar te penell. Har vell kova, te hom moulo?” O tselo Israel hounte shounell koy gili 28 O Mose penas doureder: “Penenn, te venn i phoureder dran t'mare familye oun t'mare pralstoune kate pash mande khetne, te penap kay gili glan lengre kanda. Oun ap o bolepen oun ap i phoub dau me gole, te shounenn yon, hoy vella pral t'mende, te moukenn t'mer man. 29 Me djinau, pal miro merepen doukrenn t'mer o baro Debles, oun djan ko dromestar tele, hoy t'mende sikrom. T'mer krenn, hoy čilačo hi glan o baro Debleskre yaka, oun mangenn vavar deblen an, oun rhoyrenn les koleha. Doleske vell bari bibarht pral t'mende.” 30 O Mose penas kay tseli gili glan i kanda i tsele Israelendar, kay kote khetne van. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.