5. Mose 28 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)I barht, hoy vell ap kolende, kay shounenn ap o baro Debleste 1 Kava dives penau t'menge o baro Debleskre tsele laba, pal kolende hounte djivenn. Shounenn ap t'maro baro Debleste, oun krenn pal kal laba! Palle krell t'mendar t'maro baro Devel i natsyona, hoy boudeder an-diklo hi har i tsele vavar natsyone ap i phoub. 2 Te shounenn t'mer ap leste oun krenn, hoy yob t'mendar kamella, vell leskri barht pral t'mende an halauter: 3 Yob dell t'men barht an o foro oun ap t'mari harhetikri phoub. 4 Yob dell t'men boud čave, boud djob, boud groumya oun bakre oun bouzya. 5 Yob dell t'men boud maro te rhal. 6 Leskri barht vell ap t'maro drom, te djan ap i boudi oun te venn khere. 7 O baro Devel dell kolen, kay hadenn pen pral t'mende, te kourenn le pen t'mentsa. Ap yek drom venn le, te djan le ap t'mende, oun ap hake rigya hounte nashenn le penge t'mendar. 8 T'maro baro Devel bičrell t'menge peskri barht ap t'maro djob, te vell t'men boud kolestar an t'mare djobengre khera, oun ap halauter, hoy t'mer krenna. Oun yob dell t'men peskri barht an ko them, hoy lo t'mende dell. 9 Te shounenn t'mer ap t'maro baro Debleste oun djan ap leskre dromma, krell lo t'mendar i natsyona, hoy leske hi yaake har lo pes sovel das te krell lo. 10 Palle dikenn le an i tsele themma ap i phoub, te han o baro Debleskre vi-rodede menshe, oun yon darenn t'mendar. 11 Oun o baro Devel krell, te vell t'men boud lačepen, boudeder har doha. Yob dell t'men boud čave oun boud firhe. Boud djob oun vavar koova vell baro ap t'mari phoub an ko them, kay o baro Devel pes glan t'mare phourende sovel das, te dell lo les t'mende. 12 Yob krell t'menge o bolepen pre oun dell brishin an o čačo tsiro ap t'maro them, oun čivell peskri barht ap halauter, hoy t'mer krenna. Oun t'mer patsenn i menshenge an boud themma. Lendar hounte patsenn t'menge či. 13 Oun o baro Devel krell te vess tou, Israel, o shero oun gar i pori. Te shouneh tou ap i laba tiro baro Deblestar, hoy touke kay dives penau, palle veh tou baro oun bareder oun gar tikneder. 14 Tou čivess kek lab ap i rig, hoy touke kava dives penau. Tou djas gar tele leskro dromestar, gar čačes oun gar serves. Oun djas gar vavar deblenge palla, te mangess len an. I bibarht, hoy vell ap kolende, kay shounenn gar ap o baro Debleste 15 Shounenn t'mer gar ap t'maro baro Debleste oun krenn gar, hoy lo t'mendar kamell, oun rikrenn t'men gar ap leskre laba, hoy me t'menge kava dives penom, palle vell kay tseli bibarht pral t'mende: 16 Bibarht vell ap t'mende an o foro oun ap t'mari harhetikri phoub. 17 Bibarht vell ap t'maro djob, te vell t'men gar doha maro te rhal. 18 T'mer lenna gar boud čave, gar boud djob, gar boud groumya oun bakre. 19 Bibarht vell ap t'maro drom, te djan ap i boudi oun te venn khere. 20 Te moukenn t'mer o baro Debles oun djan ap t'maro čilačo drom, bičrell lo mank t'mende bibarht oun daar an halauter, hoy t'mer krenna, yaake te djinenn bouder gar, hoy te krenn. Yaake merenn t'mer oun djan sik tele. 21 O baro Devel moukell yek nasslepen pal o vavar ap t'mende te vell, bis te bouder kek t'mendar djivell an ko them, an koleste t'mer van, te lenn les t'menge dren. 22 Yob bičrell t'men savo nasslepen, hoy rhal t'men pre, t'maro mass vell lolo oun tato, oun i fibro rhačell an t'mende. Oun yob rikrell o brishin pale an t'maro them. Oun i tato dourho krell, te vell o djob nasselo oun merell tele. Oun kova halauter vell pral t'mende bis te moulo han. 23 Oun dell kek brishin, oun i phoub tel t'mende vell yaake zorelo har bar. 24 Ava, brishin dell gar bouder ap t'mende tele. Na-a, čik oun santa phourdell o baro Devel pral t'maro them, bis te han moulo. 25 O baro Devel krell, te venn kolla zorleder har t'mer, kay kourenn pen t'mentsa. Ap yek drom djan t'mer ap lende pre, oun ap hake rigya hounte nashenn t'menge lendar. Oun i menshenge an hake themma ap i phoub ačell o rakepen krik i trashatar, te dikenn le, har t'menge djala. 26 Oun te han moulo koy čiddo, palle venn i čirkle oun i divye firhe, te rhan le t'maro mass. Oun kek tradell len krik. 27 O baro Devel bičrell t'men savo nasslepen, hoy lo glan i rah tsiro i Egiptaryen das: I djoungelo nasslepen vell ap t'maro mass, doukepen phagell pre, oun t'maro mass rhačell oun rhandjrell. Oun kek drab hi koy, hoy nay krell t'men sasto. 28 Ninna krell lo t'men narvelo oun korelo. Oun t'mer venn nasselo an o shero. 29 Ap o dives, kay o kham pralstounes tardo hi, rikrenn t'mer t'mare vasta glan t'mende, te rodenn t'maro drom, har korele, kolenge hako tsiro har i rati hi. T'men vell kek barht an t'maro djipen. Vavar menshe djan zoryah ap t'mende pre oun čorenn t'men pale te pale vin. Oun kek vell ap t'mari rig. 30 Kova mank t'mende, kay poučas i terni čay, te romedinerell li les, dikell, har i vavar morsh vell oun lell lat peske. Kova, kay čivas peske i kheer pre, nay djivell gar dren. Kova, kay čivas drakengre rouka an i phoub, nay rhal gar lengre drake. 31 Tou dikeh har vavar tiri groumni marenn, oun tou lell latar či te rhal. Tiri bourika vell touke randedo glan tire yaka, oun vell tout gar bouder pale dino. Kol menshe, kay kourenn pen touha lenn tire bakre oun bouzya penge, oun kek vell ap tiri rig, te lell lo len dran lengre vasta vin. 32 Tire morsh čave oun tire ča venn i menshenge an i vavar them dino, te boudrenn le lenge. Oun tire yaka dikenn kova, oun tiro dji nashell pal lende oun phagella. Oun an tire vasta ačell bouder kek zoor. 33 Lauter, hoy ap tiri harhetikri phoub baro vas, koleske tou phares boudral, rhan save menshe, kay venn dran i dour them. Oun tou veh zoryah tele rikedo, oun hounte boudress tel douka tiro tselo djipen. 34 Oun tou veh dinelo pral kova lauter, hoy tire yaka hounte dikenn. 35 O baro Devel krell, te phagell djoungelo doukepen pre ap t'mare herya. Ava, t'mare pirendar bis ap t'mare sherya han pherdo doukepen, oun nay venn gar sasto kolestar. 36 O baro Devel tradell t'men oun ko rayes, koles t'mer pral t'mende čivan, pash i menshende an i vavar them, kay t'mer an kek tsiro djivan, vitar gar t'mare phoure. Oun kote mangenn t'mer oun barrengre deblen an. 37 Te dikenn i menshe an i themma, hoy troul t'mende hi, har t'menge djal, ačell lenge o rakepen krik i trashatar pral kova. Oun yon rakrenn oun sanenn pral t'mende. 38 T'mer vitsrenn boud djob ap t'mari phoub vin, oun anenn kokres i vast pherdo dren. I stepangre rhan halauter pre. 39 T'mer čivenn drakengre rouka an i phoub, oun denn garda ap lende. Oun kirme venn oun rhan i drake pre. Oun t'mer nay lenn kek drake dren, oun nay piyenn kek mool lendar. 40 Djeteskre rouka hi an t'maro tselo them. T'men vell kek djet. I tsele djeteskre drake perenn tele, glan te hi le pesse. 41 T'men venn morsh čave oun ča. Oun yon ačenn t'menge gar. Pandles venn le krik anlo. 42 T'mare tsele rouka oun halauter hoy an t'maro them bares vas, rhan i stepangre. 43 Kol vi-themarya, kay mank t'mende djivenn, venn zorleder oun zorleder pral t'mende. Oun t'mer nashrenn t'mari zoor pral lende. 44 Yon patsenn t'menge love, t'mer patsenn lenge nay kek love. Yon venn o shero, t'mer venn o pori. 45 Te shounenn t'mer gar ap t'maro baro Debleste oun leskre laba, oun krenn gar, hoy lo t'mendar kamell oun t'menge penas, vell kay tseli bibarht pral t'mende, oun lell t'men palla, bis te moulo han. 46 Hako tsiro, kay vell kay bibarht pral t'mende, vell diklo, te hi o baro Debleskro praasepen ap t'mende čiddo. 47 T'maro baro Devel das t'men boud lačo koova, ava, boudeder har doha lauterestar. Oun t'mer hans gar leske koy i barhtelo djiyeha. 48 Doleske bičrell o baro Devel vavar menshen pral t'mende, kay kamenn t'men tele te rikrell. Oun t'mer hounte boudrenn lenge, oun bokenn oun troushenn koy pashel. T'men vell gar doha an-ripaske, čičestar vell t'men doha. O baro Devel rikrell t'men yaake tele, har te vals i sasterni goustri troul t'mari meen, bis te t'mer moulo han. 49 Menshen dran i dour them, foun i vavar rig i phoubyatar, anell lo pral t'mende. Sik har i baro čirklo venn le pral t'mende. Lengro rakepen hayvenn t'mer gar. 50 Len hi kek dji t'menge. Ninna i phoure oun i čave khaytenn len gar. 51 Oun yon rhan t'mare firhen. Oun halauter, hoy ap t'mari phoub bares vas, rhan le pre. T'menge moukenn le či pral, kek djob, kek mool, kek djet oun vitar kek terne t'mare groumyendar, bakrendar oun bouzyendar. Yaake hounte merenn t'mer i bokatar, bis te kek t'mendar bouder koy hi. 52 Oun yon čivenn pen troul t'mare forya, oun moukenn kekes dren oun kekes vin, bis te kol bare oun zorele foryengre massurya tele phagedo hi, kolendar t'mer patsan, te vell kek vergel. Kova krenn le t'mare tsele foryentsa an t'maro tselo them, hoy t'maro baro Devel t'men das. 53 An ko tsiro, kay han yaake dren pandlo an t'mare forya, vell t'men savi bok, te rhan t'mer t'mare čaven, ko mass t'mare morsh čavendar oun čendar, kolen t'maro baro Devel t'men das. 54-55 I morsh t'mendar, koles hako tsireske doha ap halauter his, oun rayles djivas, ninna kova rhal peskre čaven, oun dikell pherdo zilvepen ap peskro phraleste oun ap peskri romyate oun ap peskro vavar čaveste, hoy leske gomme ačas, te lenn yon či ko massestar. Či vavar har kava mass ačas leske leskro tselo bravlepastar. Yaake baro hi koy daar oun koy bok an t'mare tsele forya, kay han dren pandlo kolendar, kay kourenn pen t'mentsa. 56-57 Oun i djouvel t'mendar, kolat hako tsireske doha ap halauter his, oun yaake rayles djivas, te moukas pes li te hidjrell, oun peskre pire gar ap i phoub čivas, – yaake rayles vas li peske glan, oun sau bravelo djipen djivas li – ninna koy djouvel rhal peskro ternepen oun kova hoy gomme pal kova vin vell dran late, har anas li o ternepen ap i phoub. Čorrhanes rhal li kova oun dikell pherdo zilvepen ap peskro romeste oun peskri čat, te lenn yon či kolestar. Či vavar ačas lake rhapaske. Yaake baro hi koy daar oun koy bok an t'mare tsele forya, kay han dren pandlo kolendar, kay kourenn pen t'mentsa. Ninna kova vell pral i Israelitarya, te shounenn le gar ap pengro Debleste 58 Oun o Mose penas doureder: Doleske denn yak, te djan ap o drom t'maro baro Deblestar! Oun rikrenn leskre tsele laba, hoy an kava liil dren činlo hi! Oun dikenn ap leste pre, ap t'maro rayeste, kay yaake baro koova krell, kay darenn i menshe lestar. 59 Te shounenn t'mer gar ap leste, dell o baro Devel t'men oun t'mare čaven, oun bičrell t'menge boud doukepen oun pharo nasslepen, ko yek gomme djoungleder har ko vavar. Oun kova ačell i rah tsiro ap t'mende. 60 Ko tselo djoungelo nasslepen, hoy lo pral i Egiptaryen anas, oun kolendar t'men savi daar his, anell lo palle ap t'mende. Oun t'mer venn gar sasto lestar. 61 Oun ninna ko tselo vavar nasslepen oun doukepen, hoy hi gar činlo an kava čačepaskro liil, moukell lo pral t'mende te vell, yaake rah bis te t'mer moulo han. 62 T'mer hans yaake boud menshe har i momlia an o bolepen. Te shounenn gar ap t'maro baro Debleste, ačenn t'mendar kokres i vast pherdo djido. 63 Oun yaake har o baro Debleske shoukar his, te krell lo t'menge lačepen, oun te krell lo t'mendar boud menshe, yaake vell leske palle shoukar, te krell lo t'menge čilačepen, bis te ačenn gar boud t'mendar pral. Oun dran ko them, kay kanna dren djan, te lenn les t'menge dren, venn t'mer palle vin tserdedo. 64 Oun yob tradell t'men mank i menshende an i tsele themma ap kay phoub, kolen kate, oun kol vavaren kote. Lengre deblen dran kasht oun bar mangenn t'mer kote an. Kol deblen prindjrenn t'mer gar oun prindjran vitar gar t'mare phoure. 65 Mank kol menshende hatsenn kek platsa, kay khere han oun ačenn nashte. Oun o baro Devel dell t'men kote i dji, hoy o tselo tsiro darell. An t'mare yaka hi kek djipen bouder. Oun t'mer kamenn bouder gar te djivell. 66 Hako tsiro hi t'men o merepen glan i yaka. Dives oun rati hounte darenn t'maro djipaske. 67 T'men vell savi daar, oun t'mare yaka hounte dikenn savo djoungelo koova, kay penenn taysarlakro: Kamaus, te vals rati! Oun rati penenn t'mer: Kamaus te vals tsalla! 68 Oun o baro Devel anell t'men ap i shiffe pale an o them Egiptia, ap ko drom, kolestar me penom: “Kote hounte djan t'mer gar pale!” Oun kote kamenn t'mer kolenge te boudrell, kay dikenn čilačes ap t'mentsa. Lenge kamenn t'men te bikrell, te venn lengre boudepangre. Oun kek kamell t'men te ginell. O baro Devel djal i sovel dren i Israelentsa 69 Kava hi kova, hoy o baro Devel i Israelentsa vin kras, har djas lo lentsa i sovel dren. Kal laba penas lo o Moseske an o them Moab. Kal laba hi gar kol emlige laba, hoy kras lo lentsa vin pash i berga Horeb. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.