5. Mose 2 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)I Israelengro drom an o moulo tato them 1 Koy pre stam pre oun rissram men oun djam pale an o moulo tato them ap o drom, hoy djal pash o Baro Lolo Pani, yaake har o baro Devel kova mange penas. I rah tsiro nasham troul kol berge Seir. 2 Palle penas o baro Devel ap mande: 3 “Doha tsiro nashan an kal berge trouyel. Djan kanna doureder ap koy servi rig. 4 Oun pen i menshenge Israel: Ap t'maro drom venn t'mer kanna an o them t'mare phralendar, kol menshendar, kay venn pal o Esau, oun djivenn ap i berge Seir. Oun yon darenn t'mendar. Yaake denn yak, 5 te moukenn t'men ap kek čingepen lentsa dren. Me dau t'men kek piro baro kotar lengro themestar. I berge Seir dom me o Esaeste, te hi le leske. 6 Te venn an lengro them, ginenn rhapen loventsa lendar, te vell t'men čomone te rhal. Oun ninna pani ginenn loventsa lendar, te vell t'men čomone te piyell.” 7 Ma bistrenn, maro baro Devel das men barht an halauter, hoy mare vasta kran. Yob das yak ap mende ap o drom an kava baro moulo them: Star-deesh (40) bersha his o baro Devel mentsa, oun halauter hoy men hounte vas, das lo men. 8 Yaake djam doureder oun moukam mare phralen pal mende, kol menshen, kay van o Esaestar, oun djivenn ap i berge Seir. Oun mer moukam o drom, hoy djal dran i forya Elat oun i Ezyon-Geber an i tala Yordan bis pash o Moulo Baro Pani, oun rissram oun lam o drom, hoy djal an o moulo tato them Moab. 9 Oun o baro Devel penas ap mande: “Kre i menshenge an o them Moab kek čilačepen, oun ma mouk tout an i čingepen lentsa dren! Ma bistrenn, yon hi i menshe, kay venna pal o Lot. Lenge dom o foro Ar oun ko them trouyel, te djivenn le kote. Me kamau tout či lengro themestar te dell.” 10 Glan lende djivan kol Emarya koy. Kolla his boud oun bare lengste menshe, yaake baro har kol menshe Anak. 11 Yon oun kol Anakarya van ninna kharedo rise. I Moabarya penenn Emarya ap lende. 12 Ap i berge Seir djivan glan kova i Horarya. Oun kol menshe, kay van pal o Esau, tradan len kotar krik oun dan len moulo, oun djivan palle koy, yaake har o Israel les ninna kras ko themeha, hoy les dino vas o baro Deblestar. 13 O Mose penas doureder: Palle kram men ap o drom, yaake har o baro Devel menge penas, oun djam vergel ko lengsto pani, hoy kharella Sered. 14 Kova his 38 (triyanda-te-orhta) bersha pal ko dives, kay djam o ersto kopo dran Kadesh-Barnea. An ko tsiro bersha meran i tsele kourepangre dran Israel, yaake har o baro Devel pes sovel das, te vell kova yaake. 15 Leskro vast his phares ap lende, bis te kol tsele kourepangre moulo his, oun kek lendar pral ačas. 16 Oun har i kourepangre dran Israel halauter moulo his, 17 penas o baro Devel ap mande: 18 “Tou djah kava dives an o them, kay i Moabarya djivenn, pash o foro Ar. 19 Oun tou veh pash o them, kay i Ammonarya djivenn, kol menshe, kay venna pal o Lot. Kolenge kress kek čilačepen! Oun mouk tout ap kek čingepen lentsa dren. Me dau tout kek kotar lengro themestar, hoy dom lende.” 20 Ninna an ko them djivan glan i rah tsiro bare lengste menshe, kay venn rise kharedo. I Ammonarya kharenn len Zamsoumarya. 21 Kolla his boud oun bare lengste menshe, yaake bares har i Anakarya. Oun o baro Devel tradas len krik dran o them glan i Ammonarya, te lenn kolla ko them oun djivenn palle koy dren. 22 Yaake kras o baro Devel kova ninna i menshenge, kay van o Esaestar oun djivenn an i berge Seir. Glan lende tradas yob i Horarya vin, oun das len kolengro them. Kote djivenn le bis ap kava dives. 23 Oun an i gaba pash o Mashkralstouno Baro Pani djivan menshe, kay his kharedo Avarya. Pral lende van Filistarya dran Kreta, oun dan len moulo, oun lan lengro them bis pash o foro Gaza. Oun djivan palle kote. 24 Har djam vin dran o them Moab, penas o baro Devel ap mende: “Krenn t'men ap o drom, oun djan pral ko lengsto pani Arnon! An tiro vast dom o baro rayes pral i Amorarya, o Sihon, kay djivell an o foro Heshbon. Kourenn t'men leha, oun lenn leskro them t'menge dren! 25 Kava divesseha krau te darenn t'mendar i menshe an hake themma. Koon t'mendar shounella, trashell oun trissell i daryatar.” I Israelitarya lenn o them o baro rayestar Sihon dren 26 Koy bičrom morshen dran o moulo them Kedemot pash o Sihon, ko baro ray an o foro Heshbon, te penenn le leske: “Mashkral mende vell kek čingepen oun marepen: 27 Mouk men ap koy vavar rig tiro themestar te djal. Ap o drom kamah te ačell, gar čačes oun gar serves lestar kamah te djal. 28 Hoy men hounte vell rhapaske, ginah mer loventsa t'mendar. Ninna pani denn t'mer men lovenge, te vell men čomone te piyell. Mer kamah či vavar har te djal ap koy vavar rig tiro themestar, 29 bis te vas mer vergel o pani lengsto Yordan an ko them, hoy maro baro Devel men della. Dik, ninna i Edomarya, kay djivenn an Seir, oun i Moabarya, kay djivenn an Ar, kolla moukan men vergel lengre themma te djal.” 30 O Sihon, ko baro ray an Heshbon, kamas men gar vergel leskro themestar te djal. T'maro baro Devel moukas leskro dji har bar te vell, yaake te dikas lo či dren. Yaake das o baro Devel les oun leskro them an t'mare vasta. Oun kova his gomme kava dives yaake. 31 Oun o baro Devel penas ap mande: “Shoun, me moukau t'men o Sihones oun leskre lourden te dell, oun leskro them dren te lell. Djan koy oun lenn les dren, te vell les t'menge.” 32 Oun o Sihon djas vin dran o foro peskre tsele lourdentsa, te kourenn le pen mentsa pash o foro Yahaz. 33 Oun maro baro Devel das len an mare vasta, yaake te maram les oun leskre čaven oun leskre tsele lourden. 34 Palle lam leskre tsele forya dren, oun dam hakenes moulo: morsha oun djouvya oun čave, kek lendar ačas djido. 35 Kokres lengre firhen randam lendar, oun čoram lengre forya vin, hoy dren lam. 36 Maro baro Devel das i tsele forya an mare vasta: ko foro Aroer, hoy pash o lengsto pani Arnon čiddo hi, oun ko foro hoy tella an o panyeskri tala čiddo hi, oun i tsele forya bis pash o them Gilead. Kek foro his koy, hoy zorleder his har mer. 37 Pash ko them, hoy i Ammonarya djivenn, djam gar, gar pash o lengsto pani Yabbok, vitar gar pash i forya ap i berge. Yaake kamas kova maro baro Devel. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.