5. Mose 1 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)I Israelengro drom mank i berga Horeb oun o panyengri platsa Kadesh 1 Kalla hi i laba, hoy o Mose ap i tsele Israelitarya penas, har his le an o moulo tato them ap i vavar rig o panyestar Yordan, an ko telstouno kotar them pash Souf mashkral o foro Paran ap yek rig oun kol forya Tofel, Laban, Hazerot oun Di-Sahab ap i vavar rig. 2 [Deesh-te-yek divessa hi o drom lengsto mank i berga Horeb oun o foro Kadesh-Barnea ap i berge Seir.] 3 An o star-deshto (40) bersh ap o ersto dives an o deesh-te-yekto čon penas o Mose ap i tsele Israelitarya halauter, hoy o baro Devel leske penas, te hounte krenn le. 4 Kova his pal kova yob kol douy bare rayen das: o Sihon, ko baro rayes pral i Amorarya, kay an o foro Heshbon djivas, oun palle pash Edrei o Og, ko baro rayes pral Bashan, kay an o foro Astarot djivas. 5 Ap i vavar rig o panyestar Yordan an o them Moab, sikras o Mose i menshende o baro Debleskro drom. Kalla hi leskre laba: 6 Maro baro Devel rakras mentsa pash i berga Horeb oun penas: Doha hans kanna pash kay berga: 7 Stenn kanna pre oun djan doureder pash i berge, kay i Amorarya djivenn, oun kote, kay kol Kanaanitarya djivenn: an o telstouno them o panyestar Yordan, oun an o pralstouno them, oun an o divyo them Shefelah oun an o them Negev pash o baro pani bis pash i berge Libanon oun o baro lengsto pani Eufrat. 8 Kava tselo them čivom me glan t'mende, djan t'mer koy, oun lenn les t'menge dren! Kova hi ko them, kolestar o baro Devel t'mare phourende, o Abrahameste oun o Isaakeste oun o Yakobeste pes sovel das, te dell lo les lende oun lengre čavende oun kolende, kay pal lende venna. 9 O Mose penas doureder: Kote pash i berga Horeb penom t'menge: “Me kokres nay hidjrau t'men gar. 10 T'maro baro Devel kras t'men yaake boud. T'mer han kava dives yaake boud har kol momlia an o bolepen hi. 11 Mou čivell yob, ko Devel t'mare phourendar, gomme yek zero (1.000) kope yaake boud pashel. Mou čivell lo peskri barht oun zoor ap t'mende, yaake har yob pral t'mende vin rakras. 12 Djinenn, me nay hidjrau koy boudi hoy t'mer mange krenn, gar kokres, nay rakrau gar kokres o čačepen vin an t'maro tselo koova, oun t'maro tselo čingepen! 13 Lenn t'menge dran t'mare bare familyen goseve oun an-dikle morshen, kay hayvenn, hoy mishto oun gar mishto hi! Kolen čivau pral t'mende, te venn le t'mare čačepangre morsha.” 14 T'mer penan koy pre: “Mishto hi ko kova, hoy tou kameh te krell.” 15 Oun me lom i pralstoune morshen dran t'mare bare familyen, goseve oun an-dikle morshen oun čivom len pral t'mende, te venn le t'mare čačepangre morsha. Yon van pralstoune pral 1.000 (yek zero), pral 100 (yek sheel) oun pral 50 (i paash-sheel) oun pral 10 (deesh). 16 Ap kal čačepangre morshende penom ko tsireske, hoy te krenn le, oun penom: “Shounenn, hoy t'mare phralen, kay čingepen mashkral pende hi, t'menge penenna. Kova nay vell i čingepen mashkral t'men Israelitaryen, nay vell ninna i čingepen mashkral yekeste t'mare menshendar oun yekeste dran i vavar them, kay pash t'mende djivell. Denn koles o čačepen, kay an o čačepen hi. 17 Oun dikenn gar koy pre, koon glan t'mende tardo hi! Shounenn i tiknen oun i baren! Ma darenn kekestar! Krenn yaake o čačepen vin, har te krals kova o Devel! Savo koova, hoy t'menge phares hi, kova anenn pash mande, te shounap me kova.” 18 Ko tsireske penom me t'menge ninna ko vavar koova, hoy hounte krenn. 19 Mer kram, hoy maro baro Devel menge penas, oun djam doureder oun moukam i berga Horeb pal mende, oun kram men ap o drom an o pralstouno them, kay i Amorarya djivan. Ap maro drom hounte djam an o baro moulo them trouyel, hoy yaake dareno hi, har t'mer dikan, oun vam pash o foro Kadesh-Barnea. 20 Kote penom t'menge: “Kanna ham tardo glan o pralstouno them, kay i Amorarya djivenn. Kava them dell t'men maro baro Devel. 21 Yob das kava them an t'mare vasta. Djan koy oun lenn les dren, te vell lo t'maro, yaake har penas t'menge o baro Devel, ko Devel, kones t'mare phoure an-mangan. Ma trashenn oun moukenn t'menge kek daar te krell!” 22 Oun t'mer van halauter pash mande oun penan: “Mer kamah morshen glan vin te bičrell, te dikenn le pen trouyel an ko them, te penenn la menge ap havo drom mer dren djas, oun have forya koy hi.” 23 Oun kova his mishto an mire yaka oun me lom deesh-te-douy morshen dran t'mende, yek morshes dran haki bari familya. 24 Kolla kran pen ap o drom, oun djan pre an o pralstouno them, oun van bis pash i tala Eshkol, oun dikan pen kote trouyel. 25 Yon lan kolestar, hoy an ko them bares vas, oun anan les pash mende. Oun penan menge hoy le halauter dikan, oun penan: Kava them hi mishto, hoy o baro Devel men dell. 26 T'mer kaman gar koy te djal, oun shounan gar ap i laba o baro Deblestar, kay t'maro Devel hi. 27 Oun t'men čingran an t'mare plarhtene khera oun penan: O baro Devel hi rhoyedo ap mende. Doleske las lo men dran o them Egiptia vin, te dell lo men an i vasta foun o Amorarya, te denn kolla men moulo. 28 Kay djas koy? Mare phrala kran mare djia darenes, har penan le ap mende: Kolla menshe hi zorleder oun bareder har mer, lengre forya hi baro oun lengre massurya djan pre bis pash o bolepen. Oun ninna dikam mer o Anakarya kote! 29 Kote penom me ap t'mende: “Ma moukenn t'menge daar te krell oun ma trashenn lendar! 30 T'maro baro Devel djal glan t'mende vin oun kourell pes t'menge, yaake har lo glan t'mare yaka an o them Egiptia t'menge kras. 31 Oun an o moulo tato them hidjras lo t'menge har i dad peskro čaves ap t'maro tselo drom, hoy djan bis kate, kay kanna han.” 32 Ninna te dikan t'mer kova lauter, kaman t'mer t'maro baro Debles gar te patsell, 33 koles, kay o tselo drom glan t'mende djas, te sikrell lo t'mende i platsa, kay nay čivenn t'men tele, Yob sikras t'menge o drom rati an i yag, oun pral o dives an i folka. 34 Har o baro Devel shounas koy gole hoy dan, vas lo rhoyedo, oun das pes sovel, oun penas: 35 “Ma patsenn, te dikell yek morsh kal tsele morshendar kava lačo them, hoy me man pash lengre phourende sovel dom, te dap les lenge. 36 Kokres o Kaleb, koleskro dad o Yefunne hi, dikell ko them. Oun les oun leskre čaven dau ko them, kay yob pre stakras. Yob patsas man oun kras, hoy penom.” 37 Oun dran kova, hoy t'mer kran, vas o baro Devel ninna rhoyedo ap mande oun penas: “Ninna tou, o Mose, vess gar an ko them! 38 O Yosua, koleskro dad o Noun hi, kova, kay glan t'mende tardo hi, kova vell an ko them. Koles kre zoreles! Yob anell i Israelenge an kava them, te lenn le les dren.” 39 Palle penas o baro Devel ap mende lauterende: “T'mer penan: Mare čave perenn kolenge an i vasta, kay hi rhoyedo ap mende. Me penau t'menge: Yon, kay kava dives gomme gar djinenn, hoy mishto oun hoy čilačo hi, hi kolla, kay venn an o them dren, te lenn le les dren. 40 T'mer, rissrenn t'men oun djan an o moulo them, ko drom, hoy pash o Baro Lolo Pani djal!” 41 Kote penan t'mer ap mande: “Mer kram čilačepen glan o baro Debleste. Kanna kamah pre te djal oun men lentsa te kourell, yaake har maro baro Devel penas, te kras kova.” Oun hakeno t'mendar pandas peskre kourepaskre koola troul peste. Oun t'mer patsan, te hi gar phares pre te djal an o kourepen. 42 Kote penas o baro Devel ap mande: “Pen lenge: Ma djan pre, te kourenn t'men lentsa! – Me hom gar t'mentsa. – Te venn gar kolendar moulo dino, kay kamenn t'men te marell.” 43 Har penom me kova ap t'mende, kaman gar te shounell, oun kran gar, hoy o baro Devel t'menge penas. T'mer djan pal t'maro shero, oun djan pre an o pralstouno them. 44 Oun i Amorarya, kay kote djivan, van vin oun djan ap t'mende pre, oun tradan t'men an o them Seir, har bine yekes palla lenn. Oun dan t'men pash o foro Horma. 45 Kote van t'mer pale pale, oun rovan glan o baro Debleste; o baro Devel shounas gar ap t'mende, oun das gar yak ap t'mari gole. 46 Yaake ačan t'mer ap i panyengri platsa Kadesh i rah tsiro. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.