2. Samuel 19 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O David rovell pral peskro čaveskro merepen 1 Koy vas o baro rayeske ropaske, oun yob djas an koy isema pral ap ko baro voudar oun rovas. Oun har yob djas, das yob gole: “Miro čavo Absalom, mo čavo, mo čavo Absalom! Krals o Devel, kay meroms me touke, miro čavo, miro čavo!” O Yoab penell o Davideske, te hi kova gar mishto, hoy yob krell 2 Oun o Yoabeske vas penlo: “O baro ray rovella oun dell gole i doukatar pral o Absalom.” 3 Ninna i lourde shounan, kay o baro rayeskro dji phagedo hi pral leskro čaveskro merepen. Yaake vas len ninna ropaske ap ko dives, kay hounte khelans le i barhtyatar pral kova, kay his le i zorleder an o kourepen. 4 Oun i lourde tserdan pen pale an o foro har lourde, kay dran o kourepen krik nashan oun hounte ladjenn pen doleske. 5 O baro ray čakras peskro mouy, oun das zoreles gole: “Mo čavo Absalom, Absalom, mo čavo, mo čavo!” 6 O Yoab vas pash o baro rayeste an o kheer oun penas: “Tou anal kay dives ladj pral tire tsele lourdende, pral kolende, kay kouran pen touke oun lan tiro djipen dran o merepen vin, ninna o djipen tire čavendar oun čendar, tire romyendar oun vavar djouvyendar. 7 Tou kameh kolen, kay tout gar kamenna, oun kameh gar kolen, kay tout kamenna. Mer hayvam kay dives, kay kol pralstoune oun kol lourde touke či molenna. Ava, me hayvom kay dives ninna, te djivals o Absalom oun mer lauter vams moulo, kova vals touke mishto. 8 Ste kanna pre! Oun am vin, oun rake tire lourdentsa kamles. Me dau man sovel ap o baro Debleste: Te veh tou gar vin, ačell kek morsh kay rati pash toute. Kova vals touke djoungleder har ko tselo vavar djoungelo koova, hoy pral toute vas, foun ko tsiro, kay tikno hals bis kanna.” 9 Koy stas o baro ray pre, oun beshas pes an o baro voudar. Oun i tsele lourdenge vas penlo: “Shounenn, o baro ray hi an o baro voudar beshdo!” Koy van le lauter glan o baro rayeste. O Absalomeskre lourde nashan penge, hakeno an peskro kheer. O David djal pale an o foro Yerusalem 10 Oun an o tselo them Israel čingran pen i menshe oun penan: “O baro ray David las men dran i čilače vasta vin, ninna dran i vasta kol Filistarendar, oun nashas kanna hounte dran o them, krik o Absalomestar. 11 O Absalom, koles kay kamam, te vell yob baro ray pral mende, kova vas maredo an o kourepen. Hoske krenn t'mer či kanna, oun lenn o baro rayes gar pale pale?” 12 O baro ray David bičras morshen pash kol rashayende Zadok oun Abyatar oun moukas lenge te penell: Rakrenn kol phourentsa an o them Youda, oun poučenn lendar: “Hoske kamenn t'mer, te venn kol tsele vavar sikeder har t'mer oun lenn o baro rayes pale an leskro kheer? I tsele Israelitarya kamenn, te vell yob pale. 13 T'mer han mire phrala, miro mass oun rat. Hoske moukenn t'mer kol tsele vavaren glan t'mende pash o baro rayeste te vell, te lenn le les pale pale?” 14 Oun ap o Amasa penenn: “Tou hal miro mass oun miro rat. Tou veh o pralstouno pral mire lourdende yaake rah har tou djiveh, oun bouder gar o Yoab. O Devel nay dell man i phagi, te krau me kova gar.” 15 Yaake kras o David, te vas i tsele morshen dran Youda yek dji oun yek djipen, te lenn le les pale. Oun yon bičran yekes pash leste, oun kova hounte penas leske: “Am pale, tou oun tire tsele menshe!” 16 Yaake vas o baro ray pale. Oun har yob pash o pani Yordan vas, van kol lourde dran o them Youda bis pash o foro Gilgal pash leste, te anenn le les vergel o pani Yordan. 17 Khetne lentsa djas o Benyaminari, o Shimi, – leskro dad his o Gera – dran o foro Bahourim sik pash o baro rayeste David. 18 Pash leste his yek zero lourde dran o them Benyamin. Mank lende his ninna o Siba, ko boudepaskro, kay boudras o Sauleskri familyake, peskre deesh-te-panč čaventsa oun biish boudepangre. Oun yon van glan o baro rayeste pash o pani Yordan, 19 oun djan vergel, te anenn le o baro rayes peskre menshentsa ap i vavar rig o panyestar Yordan oun venn leske koy. O Shimi, koleskro dad o Gera hi, vitsras pes glan o baro rayeste tele, har kova kamas vergel o pani Yordan te djal, O David hi lačo ap o Shimi 20 oun penas ap o baro rayeste: “Mo ray, ma dik ap koy doosh, hoy me, tiro boudepaskro, ap mande anom. Oun biste, hoy ap toute krom, ap ko dives, kay tou, mo baro ray, dran o foro Yerusalem djal. Mangau tout, miro baro ray, rike kova gar an tiro dji! 21 Me djinau, kay kova čilačo his. Doleske hom me o glanstouno, te djap pash toute, miro rayeste, i tsele menshendar dran o Yosefeskro kheer.” 22 O Abishay, koleskri day i Serouya his, penas: “O Shimi hounte merell. Yob praasas koles, kay vas o baro Deblestar vi-rodedo, te vell lo baro ray.” 23 Penas o David ap o Abishay: “Kova hi gar t'maro koova, t'mer čave foun i Serouya. Kamenn t'mer mange kay dives čingepen te krell? Kay dives hounte merell kek an Israel. Patseh tou, kay me gar djinau, kay me kay dives pale baro ray pral o Israel vom?” 24 Oun o baro ray penas ap o Shimi: “Tou hounte meress gar”, oun das pes sovel koy pre. O David hi lačo ap o Mefi-Boshet 25 O Sauleskro čaveskro čavo, o Mefi-Boshet, vas ninna tele pash o baro rayeste. Oun yob thovas gar peskre herya oun činas gar peskri čor, thovas vitar gar peskre koola yaake rah har o baro ray krik his, bis kay dives, kay yob sastes pale vas. 26 Har yob kanna dran o foro Yerusalem vas, te taprell lo o baro rayes, poučas o baro ray lestar: “Hoske djal tou gar mantsa, Mefi-Boshet?” 27 “Miro baro ray”, penas yob, “tou djineh, kay hom bango. Me penom ap miro boudepaskro Siba, te čivell lo i ledertikri plarhta ap i esla, te beshap koy pre oun klissap pash o baro rayeste. Oun miro boudepaskro rhorhras man. 28 Ninna penas yob touke rhorhene laba pral mande. Miro baro ray, tou hal har o Debleskro bolepaskro. Kre, hoy touke mishto hi! 29 Miro dadeskro tselo kheer hounte vals moulo dino glan toute, o baro rayeste. Tou kamal, te beshap mank kolende, kay ap tiri rhapaskri rhana. Man hi kek čačepen, te dap boudeder gole ap o baro rayeste, te vell yob ap miri rig.” 30 O baro ray penas ap leste: “Tou hounte rakress gar doureder! Kanna penau me: Tou oun o Siba, t'mer lenn hakeno o paash o Sauleskro themestar!” 31 O Mefi-Boshet penas ap o baro rayeste: “Yob nay lell ninna lauter. Mange hi doha, te val tou, miro baro ray sasto pale khere.” O David hi lačo ap o Barsillay 32 Oun o Barsillay dran Gilead vas tele dran o gab Roglim pash o baro rayeste, te djal lo khetne leha ap i vavar rig o panyestar Yordan. 33 O Barsillay his boud phouro. Yob nay his orhta-deesh bersha. Les his i baro bravlepen. Oun har o baro ray an Mahanayim his, anas leske o Barsillay rhapaske. 34 Kanna penas o baro ray ap leste: “Dja mantsa! Me kamau touke i lačo djipen te dell pash mande an o foro Yerusalem.” 35 Penas o Barsillay ap o baro rayeste: “Me djivau bouder gar rah. Hoske djap me touha tele an o foro Yerusalem? 36 Me hom kay dives deesh-te-orhta bersh phouro. Har nay djinau me, hoy lačo hi oun hoy čilačo hi? Hayvau bouder gar, hoy rhau oun piyau oun shounau bouder gar, hoy ko gipaskro oun koy gipaskretsa givenna. Kamau gar te vap i pharepen touke, miro baro rayeske. 37 Hoske kameh mange yaake boud lačepen te krell? Kamau i kotar touha te djal vergel o pani Yordan. 38 Oun palle mouk man khere te djal, te merap an miro foro, kote kay miro dad oun miri day paskedo hi! Dik, miro baro ray, kate hi miro čavo, o Kimham. Koles mouk touha te djal! Oun kre leha, hoy glan tire yaka mishto hi!” 39 “Mishto!” penas o baro ray. “Mou djal o Kimham mantsa! Oun me kamau leha te krell, hoy tou kameh. Ninna lauter, hoy tou mandar mangeh, krau me touke.” 40 Oun har kol tsele menshe vergel o pani Yordan djan, oun o baro ray ninna ap i vavar rig his, tapras yob o Barsillayes trouyel, oun rakras o Debleskri barht pral leste vin. Oun kova djas pale khere. O Youda oun o Israel čingrenn pen pral lengro baro rayeste 41 I tsele menshe dran Youda oun i paash kol menshendar dran Israel his pash o baro rayeste, har djas lo vergel o pani Yordan. Oun o baro ray djas doureder an Gilgal. Oun o Kimham djas leha. 42 Koy van kol tsele morsha dran Israel pash o baro rayeste oun penan ap leste: “Hoske lan penge mare phrala, kol morsha dran o them Youda, ko čačepen, te anenn le tout, tiri familya oun tire tsele lourden pral o pani Yordan?” 43 Koy penan kol tsele morsha dran o them Youda ap kolende dran Israel: “O baro ray hi yek mare menshendar. Hoske han t'mer koy pral rhoyedo? Mer rham an kek tsiro o baro rayeskro rhapen. Oun yob vas menge gar lačeder har t'menge?” 44 Koy penan kolla dran Israel ap kolende dran o them Youda: “Men hi deesh kope o čačepen, te hi lo maro baro ray, oun ham kolla, kay van glan t'mende boldo. Hoske molah mer pash t'mende či? Hams gar mer, kay penam glan kol tsele vavarende, te las maro baro rayes pale?” Kolla dran o them Youda rakran zorleder labentsa har kolla dran Israel. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.