Biblia Todo Logo
Bìoball air-loidhne

- Sanasan -

2. Rajengro liil 18 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)


O Hiskiya vell baro ray pral o them Youda

1 O Hoshea, koleskro dad o Ela his, his an o triinto bersh o baro ray pral o them Israel, har vas o Hiskiya o baro ray pral o them Youda. Leskro dad his o Ahas.

2 O Hiskiya his 25 (biish-te-panč) bersh phouro, har lo baro ray vas; oun 29 (biish-te-enya) bersha his lo baro ray oun djivas an kava tsiro an o foro Yerusalem. Leskri day kharas Abi, lakro dad his o Zakarie.

3 Oun yob kras, hoy glan o baro Debleskre yaka mishto hi, har leskro phouro dad, o David, ninna kras.

4 O Hiskiya kras kol moulne platse paash, kay le i moule deblen an-mangan. Yob moukas kol bare barra an kotya te phagell, hoy le lenge pre-čivan, oun moukas koy kashteni debletsa Ashera trouyel te dell. Oun yob das ko sasterno sap paash, hoy moukas o Mose te krell. Glan ko tsiro, kay o Hiskiya kova kras, rhačran i Israelitarya soungepaskro koova glan ko sap, oun dan leste ko lab Nehoushtan.

5 O Hiskiya patsas o baro Debleske, kay o Israeleskro Devel hi. Mank i tsele bare rayende pral o them Youda his kek, kay patsas yaake zoreles o baro Debleske har o Hiskiya, kek kay glan leste baro ray his, oun vitar kek kay pal leste baro ray vas.

6 Yob rikras pes ap o baro Debleste oun moukas lestar gar tele, oun rikras pes ap leskre tsele laba, kay o baro Devel o Moseske penas.

7 O baro Devel his leha, oun halauter hoy lo peske glan las, djas leske mishto. Oun yob peras tele o baro rayestar pral o them Assour, oun moukas koles bouder gar peskro ray te vell.

8 O Hiskiya kouras pes ninna i menshentsa dran o them Filistia oun las len palla bis pash Gaza oun ko them trouyel. Oun las i tikne gaba oun i zorele forya dren.


I Israelitarya venn an o them Assour anlo

9 O Hiskiya his an o starto bersh o baro ray pral o them Youda, – ko his ko eftato bersh, kay o Hoshea o baro ray pral Israel his. Koleskro dad his o Ela. Koy djas o baro ray pral o them Assour, o Salmanassar, peskre lourdentsa pral an Israel oun čivas pes troul o foro Samaria oun pandas o fores dren.

10 Oun pal triin bersh las lo ko foro peske dren. Kova his an o shobto bersh, kay o Hiskiya o baro ray his, oun an o enyato bersh, kay o Hoshea o baro ray pral Israel his.

11 Oun o baro ray pral o them Assour moukas i menshen dran Israel krik te anell an o them Assour, oun moukas len te djivell an o them Hala oun pash o pani Habor an o them Gosan, oun an i forya, kay i Medarya djivenn.

12 Kova lauter vas pral i Israelitarya doleske, kay yon gar shounan ap i laba lengro baro Deblestar, oun rikran pen gar ap kova, hoy yob lentsa vin kras; oun ap halauter, hoy o Mose, o baro Debleskro boudepaskro lenge penas, yon shounan gar koy pre, oun djivan gar koy pal.


O Sanherib djal an o kourepen o foreha Yerusalem

13-14 O Hiskiya his an o 14. (deesh-te-starto) bersh baro ray pral o them Youda, koy djas o baro ray pral o them Assour, o Sanherib, an o them Youda oun las i tsele zorele forya peske dren. Kote bičras o Hiskiya morshen pash o baro rayeste pral o them Assour. Kova his an o foro Lakish, oun moukas leske te penell: “Me anom doosh pral mande. Dja mandar krik! Hoy tou mandar kameh, ko kamau te playsrell.” Kote mangas o Sanherib lestar triin-sheel centnarya roup oun triyanda centnarya sonakay.

15 Yaake das leste o Hiskiya ko tselo roup, hoy hatsas pes an o baro Debleskro kheer oun an o baro rayeskro kheer.

16 An ko tsiro phagas o Hiskiya ninna o sonakay tele i voudyendar an o baro Debleskro kheer, hoy moukas lo glan i tsiro pre te krell, oun das les o baro rayestar pral o them Assour.

17 Oun o baro ray pral o them Assour bičras peskre triin pralstoune morshen pash o Hiskiya: o Tartan, o Rabsaris oun o Rabshake. Kolla djan boud lourdentsa dran o foro Lakish pre an o foro Yerusalem. Oun har le koy van, ačan le pral tardo pash o panyeskro drom, kay nashell o pani an o foro Yerusalem. Kova hi pash koy platsa, kay i djouvya pengre koola thovenna.

18 Kote moukan le o baro rayes te kharell. Oun o Hiskiya bičras pash lende triin morshen: o pralstounes pral peskro kheer, o Elyakim, leskro dad hi o Hilkiya, oun o Shebna, kova kay činell i lila, oun o moskro Yoa, koleskro dad o Asaf hi.

19 Oun yek kol triin pralstunendar dran o them Assour penas ap lende: “Penenn t'maro rayeske Hiskiya: Yaake rakrell o baro ray, ko ray pral o them Assour: Har nay patseh, te hals zoreles doha te kouress tout mantsa?

20 Patseh čačepah, tire labentsa nay veh o gosveder oun o zorleder an i kourepen? Ap koneste dikeh, te vell lo touke ap i rig, kay peral mandar tele oun hadal tout pral mande?

21 Patseh, te vell o them Egiptia touke ap i rig? Kova vals, har te lals tou i shilftikro khass an o vast, te rikress tout zoreles ap leste. Ko shilftikro khass phagals oun dals tout an o vast čourye. Yaake hi o Farao, ko ray pral o them Egiptia lauterenge, kay leske patsenna.

22 Kamenn t'mer mange te penell: Maro baro Devel vell menge ap i rig! Bistran t'mer, kay yob kova hi, koleskre mangepaskre platse o Hiskiya krik las, ninna leskre rhačepangre? Oun o Hiskiya moukas i menshenge an o them Youda oun an o foro Yerusalem te penell: Kokres glan koy rhačepaskri, kay an o foro Yerusalem tardo hi, hounte vitsrenn t'men tele.

23 Oun kanna krau touha vin an o lab miro rayestar, ko baro rayestar pral o them Assour: Me kamau touke 2.000 (douy zerya) graya te dell, te nay hatseh 2.000 morsha, kay klissenn len?

24 Har kameh tou yek kol tikneder lourdendar miro rayestar pale te tradell. Tou rikreh tout kokres ap i Egiptarya oun patseh, te bičrenn le touke kourepangre vourdya oun klissepangre.

25 Patseh, kay djoms me kokres mandar kay pral, te marap halauteren, kay kate djivenn? Na-a, o baro Devel penas les mange: Dja pral an kava them oun mare halauteren!”

26 Kote penas o Elyakim, koleskro dad o Hilkiya hi, oun o Shebna oun o Yoa ap ko pralstuneste, kay pash lende bičedo vas: “Mo ray, rake mentsa aramtikes! Mer nay hayvah ko rakepen. Oun ma rake mentsa hebretikes, te shounenn kova i menshe gar, kay kate ap i massouri tarde hi.”

27 O pralstouno penas ap lende: “Bičras man miro ray kokres pash tiro rayeste oun pash toute koy, te rakrap kal laba? Na-a, ninna pash i morshende, kay ap i massouri tarde hi, bičras lo man, te rhan le t'mentsa khetne pengro foul oun piyenn pengro mutepen.”

28 Oun ko pralstouno djas glan oun das gole an o hebretikro rakepen: “Shounenn ko lab o baro rayestar, ko rayestar pral o them Assour!

29 Yaake rakras o baro ray: Ma moukenn t'men o Hiskiyestar te rhorhell! Les hi gar koy zoor, te lell lo t'men vin dran miro vast.

30 Ma moukenn t'men dren te rakrell, te dikenn ap o baro Debleste! Te penell o Hiskiya t'menge: O baro Devel kourell pes menge oun tserdell men kote vin, oun kava foro vell gar dino an o vast o baro rayestar pral o them Assour, ma patsenn kova!

31 Ma shounenn ap o Hiskiya! Shounenn ap mande: O ray pral o them Assour penell t'menge: Vas men khetne mala, oun avenn pash mande vin! Palle nay rhal hakeno peskre molengre drake oun fayge peskre roukendar, oun nay piyell peskro pani dran peskri brounna,

32 bis te me vau oun lau t'men mantsa, oun anau t'men an i vavar them, hoy hi yaake har t'maro them. An ko them hi doha djob, mool, maro, drakengre rouka, djeteskre rouka oun gvin. Palle nay ačenn djides oun hounte merenn gar. Shounenn gar ap o Hiskiya! Yob rhorhell t'men, te penell lo ap t'mende: O baro Devel lell men dran lengre vasta vin.

33 Nay lan i debla vavar themendar pengre menshen vin dran o vast o baro rayestar pral o them Assour?

34 Kay hi kanna kol debla dran i forya Hamat oun Arpad? Kay hi kanna i debla dran i forya Sefarvayim, Hena oun Ava? Kay hi kanna i debla dran Samaria? Lan le Samaria vin dran miro vast?

35 Kay hi yek devel mank i tsele debla an i vavar themma, kay peskro them dran mire vasta nay vin tserdell? Patsenn čačepah, te nay tserdell kokres o baro Devel o foro Yerusalem vin dran miro vast?”

36 Oun i menshe shounan, har lengro baro ray penas “Ma penenn čomone!” Oun ačan pokones, oun penan kek lab.

37 Oun kol triin pralstoune, kolen o Hiskiya bičras, o Elyakim, ko pralstouno pral leskro kheer, koleskro dad o Hilkiya hi, oun o Shebna, kay činas i lila, oun o moskro Yoa, koleskro dad o Asaf hi, yon kran pengre koola paash i doukatar oun djan pash o Hiskiya oun penan leske kol laba, kay ko pralstouno dran o them Assour ap lende penas.

Tous droits réservés

Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.

Romanes-Arbeit Marburg e.V.
Lean sinn:



Sanasan