2. Mose 3 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O baro Devel rakrell o Moseha 1 O Moseskri romyakro dad his o Yetro, ko rashay an o them Midian. Koles his bakre oun bouzya. Oun o Mose das yak ap lende, oun anas len pral o tato moulo them, oun vas pash o Debleskri berga, hoy kharella Horeb. 2 Oun kote moukas pes o baro Debleskro bolepaskro lestar te dikell, an i yag an i bourra. O Mose dikas, kay i bourra rhačan oun rhačran gar pre. 3 Oun yob penas ap peste: “Kova hayvau me gar. Me djau kote oun kamau te dikell, hoske rhačrenna gar i bourra pre.” 4 Oun o baro Devel dikas, har vell o Mose, te dikell lo feteder. Oun o Devel das ap leste gole dran i bourra: “Mose! Mose!” Oun o Mose penas: “Kate hom.” 5 Penas o Devel: “Ma dja doureder! Rib tire kirrha vin! Kay tou tardo hal, hi o Debleskri phoub.” 6 Oun pale penas lo ap o Moseste: “Me hom tiro dadeskro Devel, oun o Abrahameskro Devel, oun o Isaakeskro Devel oun o Yakobeskro Devel.” Oun o Mose čivas i diklo glan peskre yaka. Yob daras, te dikell lo ap o Debleste. 7 Oun o baro Devel penas: “Me dikom har djoungelo mire menshenge djala an o them Egiptia. Me shounom lengri gole, har dan i pralstoune rhale len dava. Me prindjrau lengre douka. 8 Me vom tele, te lap len dran o vast kol menshendar an o them Egiptia vin, oun anau len dran kava them vin oun dau len i lačo oun baro them, kay hi boud thoud oun gvin. An ko them djivenn kanna i Kanaanitarya, i Hetarya, i Amorarya, i Perisarya, i Hivarya oun i Yebousarya. 9 Me shounom i Israelengri gole oun dikom, hoy i Egiptarya ap lende krenna. Yon phagenn len, fothe denn le len dava. 10 Kanna dja pash o Farao! Me bičrau tout, te less mire menshen, i Israelitarya, vin dran o them Egiptia.” 11 Koy penas o Mose ap o Debleste: “Me, koon hom me, te djap me pash o Farao, oun anap i tsele Israelitarya dran o them Egiptia vin?” 12 Koy penas o Devel: “Me hom pash toute. Te anal tou mire menshen dran o them Egiptia vin, palle djan t'mer pash kay berga oun marenn kate firhen mange. Kova hi i sikepen, te bičrom me tout.” 13 O Mose penas ap o Debleste: “Dik, me te djau pash i Israelitarya oun penau lenge: O Devel, koles t'mare phoure an-mangan, kova bičras man pash t'mende. Hoy te penap lenge, te poučenn le mandar, havo lab tout hi?” 14-15 O Devel penas ap o Moseste: “Me hom, koon me hom. Pen ap i Israelitarya: O baro Devel, kay kharella Me-Hom bičras man pash t'mende. Yob hi o baro Devel, kones t'mare phoure dada, o Abraham, o Isaak oun o Yakob an-mangan. Baro Devel hi miro lab i tsele tsirya. Oun yaake hounte kharenn man tire menshe, kay venna pal toute. 16 Dja kanna an o them Egiptia, oun de i phoureden i menshendar Israel khetne gole, oun pen ap lende: O baro Devel, ko Devel t'mare phoure dadendar, moukas pes te dikell glan mande. Yob hi o Devel, koles o Abraham, o Isaak oun o Yakob an-mangan. Oun yob penas ap mande: Me dom ap lauter yak, hoy yon t'mentsa an o them Egiptia kran. 17 Me dau miro vast pre: Kava djoungelo djipen herell pes pre. Me, o baro Devel, lau t'men dran o them Egiptia vin, oun anau t'men an ko them, kay djivenna i Kanaanitarya, i Hetarya oun i Amorarya, i Perisarya, oun i Hivarya oun i Yebousarya. Oun kova hi i them, kay hi boud thoud oun gvin. 18 Oun i phoureder shounenna ap tiro lab. Palle dja lentsa pash o baro rayeste pral o them Egiptia. Oun penenn ap leste: O baro Devel, koles i Hebrearya an-mangenna, vas pash mende. Kanna mouk men triin divessa dour an o moulo tato them te djal, te maras firhen maro Debleske.” 19 Oun palle penas o baro Devel: “Me djinau, o baro ray pral o them Egiptia, te vell lo gar phagedo, moukell lo t'men gar dran o them vin te djal. 20 Doleske čivau bari bibarht ap i Egiptarya, oun krau baro koova mank lende, hoy sikrella miri zoor. Pal kova moukenn le t'men te djal. 21 Oun daryatar krenn le pengre djia t'menge pre oun denn t'men boud lačo koova peha. 22 T'mare djouvya djan pash kolende, kay langs lende khere hi oun mangenn lendar sonakay oun roup, oun shoukar ripya. Kava lauter lenn lendar oun denn les t'mare čavende, te hidjrenn le les.” |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.