1. Rajengro liil 5 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O Salomeskro gosvepen oun bravlepen 1 Oun yaake his o Salomo o baro ray pral i tsele themma, hoy hi čiddo mank o pani Eufrat oun ko them, kay i Filistarya djivan, oun tele bis pash o them Egiptia. Pral kolende his les penepaske, oun yon playsran leske roup oun sonakay, yaake rah har yob djivas. 2 Oun o rhapaske o Salomeske oun kol menshenge an peskro baro kheer hounte vas leske hako dives anlo: triyanda gone lačo yarro oun shob-deesh gone vavar yarro, 3 deesh pesse groumya oun biish groumya, kay vin djivan, oun sheel bakre. Koy pashel van tserfe, vesheskre groumya oun vesheskre bouzya, oun i pesse papya. 4 Oun les his penepaske pral i tsele themma, kay hi ap koy rig o panyestar Eufrat, kay o kham tele djal, o forestar Tifsa bis pash o foro Gaza. Yob his o baro ray pral i tsele raya kal themendar. Oun les his kek kourepen kol tsele thementsa, kay troul leste his. 5 Yaake nay djivan i menshe kek daryah an o them Israel oun an o them Youda. Hakeno nay beshas tel peskro drakengro rouk oun peskro faygetikro rouk. Kova his yaake an o tselo them, o themestar Dan bis tel pash o foro Beersheba, yaake rah har o Salomo djivas. 6 Oun o Salomes his star-zerya stanye i grayenge, kay tserdan leskre kourepangre vourdya, oun deesh-te-douy zerya morsha, kay klissan ap i graya. 7 Oun kol pralstoune pral o rhapen dan o baro rayeste Salomo halauter, hoy leske oun kolenge an leskro kheer hounte vell rhapaske, hakeno an peskro čon. Yaake his len doha halauterestar. 8 Ninna djob oun phouss i grayenge anan yon kote, kay i graya tarde his, yaake har hakeneske penlo vas. 9 Oun o baro Devel das o Salomes baro gosvepen oun i lačo shero. Yob djinas boudeder koova har i santa pash o baro pani hi. 10 Leskro gosvepen his bareder har ko tselo gosvepen halauterendar khetne, kay djivan an o them, kay o kham pre djal, oun ninna har ko gosvepen foun i Egiptarya. 11 Oun yob his gosveder har i tsele menshe, ninna gosveder har o Etan dran Esra, oun gosveder har o Heman, o Kalkol oun o Darda, kolengro dad o Mahol hi. Oun o Salomo his an-diklo mank i menshende an i tsele themma troul leste. 12 Oun yob činas 3.000 (triin-zerya) goseve laba pre oun 1.005 (yek-seri-te-panč) gilya. 13 Yob rakras pral i rouka, kol bare cedertikre roukendar, kay hi ap o Libanon tardo, bis pash o tikno bour, o Hysop, hoy vell dran i massouri vin. Ninna rakras yob pral i firhende ap o them: pral i čirkle, oun pral i tikne firhe, hoy djan pral i phoub, oun pral i mače. 14 Oun dran i tsele themma van i menshe, te shounenn le ko gosevo rakepen o Salomestar. Ninna boud bare raya i tseli phoubyatar bičran bičepangre pash leste, te shounenn le les. 15 Oun o Hiram, ko baro ray o forestar Tirus – yob his hako tsiro i lačo maal o Davidestar – yob shounas, kay vas o Salomo o baro ray pal leskro dadeste, o David. Oun yob bičras peskre bičepangre pash o Salomo. 16 Oun o Salomo moukas o Hirameske te penell: 17 “Tou djineh, miro dad nay kras kek kheer leskro baro Debleske. Yob hounte djas pale te pale an o kourepen troul leste trouyel, bis ap ko dives, kay čivas o baro Devel kolen, kay leha kouran, tel leskre pire. 18 Kanna an kava tsiro kras miro baro Devel, te hi man kek kourepen kol thementsa troul mende. Kek kamell pes te kourell mentsa. Men hounte vell kek daar, te djal yek ap mende pre. 19 Doleske vas mange an miro dji, te krap i kheer miro baro Debleske, te mangas les kote an, yaake har o baro Devel ap miro dadeste, o David, penas: Tiro čavo, kay vell pal toute o baro ray, yob te krell mange o kheer, kay vau an-mangedo. 20 Kanna mangau tout, pen ap tire boudepangre, te denn le mange cedertikre rouka tele ap i berga Libanon. Mire boudepangre te venn lenge pash o vast. Oun kol love koy tseli boudjake playsrau me, halauter yaake har tou mange peneh. Tou djineh, pash mende hi kek, kay hayvell yaake mishto kasht te dell, har tire boudepangre dran o foro Sidon.” 21 Har o Hiram o Salomeskre laba shounas, sanas leskro dji, oun yob penas: “Sharau o baro Devel kava dives! Yob das o Davideske i gosevo čaves, kay vas o baro ray pral kal boud menshende, kay djivenn an peskro them.” 22 Oun o Hiram moukas o Salomeske te penell: “Me shounom, hoy tou mange moukal te penell. Oun me kamau halauter yaake te krell, har tou les peneh: Ko tselo kasht vell pash toute anlo. 23 Mire morsha mou te anenn ko kasht i berga Libanon tele oun pash o baro pani. Oun me moukau ko tselo kasht khetne te pandell, oun pral o baro pani kote te anell, kay tou mange peneh. Oun kote nay pandenn le ko kasht pale pre. Oun tire boudepangre nay lenn penge ko kasht kote. Oun toutar kamau, te dess man ko rhapen, hoy i menshen an miro kheer hounte vell.” 24 Yaake das o Hiram o Salomes ko tselo cedertikro kasht oun cipresstikro kasht, har les o Salomo penas oun kamas. 25 Oun o Salomo das o rayes Hiram biish-zerya gone yarro, te vell les oun leskro kheer maro rhapaske, oun das les biish-zerya bare pirya lačo djet. Kova das o Salomo hako bersh o rayes Hiram. 26 Oun o baro Devel das o Salomo gosvepen, har yob leske penas. Oun an ko tsiro his kek kourepen mashkral o Hiram oun o Salomo. Oun yon kran vin, te ačenn le mala. 27 Oun o Salomo moukas triyanda-zerya boudepangre dran o tselo them Israel te kharell, kay hounte boudrenn leske. 28 Oun yob bičras len ap i berga Libanon, hako čon deesh-zerya, yaake his le yek čon ap o Libanon oun boudran. Oun douy čonna his le khere. Oun o Adoniram his lengro pralstouno. 29 Oun o Salomes his 70.000 (efta-deesh-zerya) hidjepangre, oun 80.000 (orhta-deesh-zerya), kay phagan i barra vin an i berge. 30 Koy pashel his gar kol pralstoune, kay dan garda ap halauter. Kolla his triin zerya oun triin-sheel morsha. Yon penan, hoy hounte vell kerdo. 31 Oun o baro ray penas, te venn bare oun lače barra vin dino dran i berge, oun lengre rigya shoukar tele dino, te vell ap lende o Debleskro kheer pre čiddo. 32 Oun o Salomeskre boudepangre oun o Hirameskre boudepangre oun kol boudepangre dran o foro Gebal boudran khetne. Yon dan i barra oun činan o kasht yaake har mishto hi, te nay vell o Debleskro kheer pre-čiddo. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.