1. Rajengro liil 3 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O Salomo mangell gosvepen o Deblestar 1 Oun o Salomo romedineras i čay o baro rayestar pral o them Egiptia. Kova his o Farao. Oun o Salomo anas lat an ko kotar o forestar Yerusalem, hoy kharell Davideskro foro, te djivell li kote yaake rah har boudran i boudepangre ap o Salomeskro kheer oun ap o baro Debleskro kheer oun ap i massouri troul Yerusalem. 2 An ko tsiro his o baro Debleske gomme kek kheer kerdo. Doleske anan i menshe firhen oun vavar koova i rhorhene deblenge an ko them. 3 O Salomo kamas o baro Debles o djiyestar, oun djivas pal kol laba, hoy leskro dad, o David, leske penas. Yek koova kras lo, hoy gar mishto his: Yob maras ninna firhen i vavar deblenge oun rhačras lenge soungepaskro koova. 4 I dives vas, kay djas o baro ray Salomo an o foro Gibeon, te marell lo kote firhen o Debleske. Koy platsa his i feteder platsa, kay rhačran le firhen o Debleske. An o tselo tsiro his yaake yek zero firhen, hoy o Salomo kote ap koy rhačepaskri o Debleske rhačras. 5 Kote an o foro Gibeon moukas pes o baro Devel o Salomeske an i souni te dikell an i rati. Oun o Devel penas: “Tou nay poučeh man, hoy kameh mandar.” 6 Kote penas o Salomo: “Baro lačepen kral tou miro dadeske, o Davideske, kay touke koy his, oun ap toute rikras, oun djivas an tiro čačepen peskro tselo djiyeha glan toute. Oun moukal tiro lačepen pral leste te vell, oun dal les i čavo. Kova hi kanna ap leskri beshepaskri beshdo pal leste. 7 Oun kanna, miro baro Devel, kral tou, miro ray, te vom me baro ray pal miro dadeste, o Davideste. Oun dik, me hom i terno morsh oun djinau gar, har te krap savi boudi. 8 Oun mange dal tou kol tsele menshen an o vast, kol menshen, kay tou touke vin rodal. Yon hi yaake boud te nay djinell kek, kitse yon hi. 9 Doleske mangau tout, de man i dji, hoy shounella, hoy tou peneh, te nay rakrap o čačepen vin pral i menshende, oun te hayvap, hoy mishto oun hoy gar mishto hi. Har nay dap hakeneste tire boud menshendar peskro čačepen, tou te deh kova mande gar?” 10 Oun his mishto an i yaka o Deblestar, kay o Salomo kova lestar mangas. 11 Oun o Devel penas ap leste: “Tou nay mangals mandar i lengsto djipen oun bravlepen oun o merepen kolendar, kay kourenn pen touha. Kova kral gar. Tou mangal mandar gosvepen, te rakress o čačepen vin pral i menshende. 12 Doleske krau yaake har tou kova mandar mangal. Me dau tout i gosevo dji, te hayvess halauter, hoy glan toute vella. Yaake his pash kekeste glan toute. Oun pal toute vell vitar kek, har tou hal. 13 Koy pashel dau tout, hoy tou gar mandar mangal, bravlepen oun raylepen, yaake te vell kek baro ray har tou an tiro tsiro. 14 Oun te djah tou an mire dromma, yaake har tiro dad, o David, oun rikreh mire laba oun kreh, hoy toutar kamau, palle kamau me touke i lengsto djipen te dell.” 15 Oun har o Salomo pre djangras, hayvas lo, kay yob i souni das. Oun yob vas an o foro Yerusalem, oun ačas glan o morhton tardo, kay o Debleskre deesh laba dren his. Oun yob moukas firhen te marell. Boud lendar van tseles rhačedo o Debleske. Oun vavarendar rhačran le o thulepen oun kotya mass, te parkrenn le pen pash o Debleste. Ko vavar mass rhan le khetne. Oun o Salomo kras i baro rhapen oun moukas i tsele pralstunen, kay leske boudran, te vell. Douy djouvya oun yek ternepen 16 An ko tsiro van douy loubya glan o baro rayeste pengro čingepah. 17 Oun yek kol douyendar penas: “Miro ray, me oun kay djouvel kate, djivah an yek kheer. Oun me anom i čaves ap i phoub an o kheer. Yoy his koy pashel. 18 Oun pal triin divessa anas yoy ninna i ternepen ap i phoub. Oun mer douy hams khetne, oun kek vavar his mentsa an ko kheer. 19 Oun ko čavo kay djouvyatar meras an i rati. Yoy his an o sopen ap ko ternepen čiddo. 20 Oun yoy stas pre an i rati oun las miro čaves, kay pash mande čiddo hi, oun čivas les an lakri moussi, oun lakro čavo, kova, kay meras, čivas li an miri moussi. Oun me, miro ray, sovom oun hayvom či. 21 Oun taysarlakro, har me pre stom, te dap miro čaves te piyell, kote his lo moulo. Oun me dikom ap leste, oun hayvom, kay ko moulo ternepen gar miro ternepen hi.” 22 Kote penas koy vavar djouvel: “Ko hi gar čačo. Miro čavo djivella, tiro ternepen meras.” Kote penas koy ersti djouvel pale pale: “Na-a, tiro čavo meras, oun miro čavo djivella.” Oun yaake čingran yon pen glan o baro rayeste. 23 Oun o baro ray penas: “Kaya penella: Miro čavo djivella, oun tiro čavo meras. Koy vavar penella: Na-a, tiro čavo meras, oun miro čavo djivella. 24 Anenn mange i rharo!” Oun yon anan leske i rharo. 25 Oun yob penas: “Marenn ko djido ternepen, oun krenn douy kotya dran leste, oun denn haki djouvyat o paash ternepen!” 26 Oun koy djouvyake, kay lakro ternepen djivas, rhačras lakro dji peskro čaveske, oun yoy das gole ap o baro rayeste: “Miro ray, mangau tout, de lat ko ternepen djides, oun mare les gar!” Koy vavar penas: “Na-a, yob te vell gar miro, vitar gar tiro. Činenn les an douy kotya!” 27 Kote penas o baro ray: “Ma marenn les! Denn kolat o ternepen djides, kay penas: Ma mare les! Yoy hi leskri day!” 28 Oun an o tselo them Israel shounan le ko čačo lab, hoy o baro ray hatsas. Oun yon dikan pre ap o baro rayeste, oun yon hayvan, kay o gosvepen o Deblestar an leste his, te nay dell lo i menshenge lengro čačepen. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.