1. Rajengro liil 20 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O kourepen mank o Ahab oun o Ben-Hadad 1 Oun o Ben-Hadad, ko baro ray pral o them Syria, čivas peskre tsele lourden khetne. Oun 32 (triyanda-te-douy) vavar bare raya pengre lourdentsa his leha. Ninna his graya oun kourepangre vourdya pash lende. Oun lentsa halauterentsa djas yob glan o foro Samaria. Oun yon čivan pen troul o foro, oun pandan o foro dren, te kourenn le pen o foreha. 2 Oun o Ben-Hadad bičras bičepangre an o foro pash o Ahab, ko baro rayeste pral Israel. 3 Oun moukas leske te penell: “Kava penell o Ben-Hadad: Tiro roup oun tiro sonakay hi miro, oun tire djouvya oun tire zorleder čave hi mire.” 4 Kote penas o baro ray pral Israel pale pale: “Miro baro ray oun pralstouno, yaake har tou peneh, yaake hi. Me hom tiro, oun halauter, hoy man hi, hi ninna tiro.” 5 Oun i bičepangre van i douyto kopo pash o Ahab oun penan: “Kava penell o Ben-Hadad: Me moukom pash toute te bičrell oun moukom touke te penell: Tiro roup oun tiro sonakay oun tire djouvya oun tire čave hounte dess tou man an miro vast. 6 Kanna djin, taysar an kava tsiro bičrau me mire boudepangren pash toute, te rodenn le an tiro kheer oun an i khera kay tire boudepangre djivenn. Oun halauter, hoy glan tire yaka shoukar hi, lenn yon pentsa krik toutar.” 7 Kote das o baro ray pral Israel i tsele phoureden dran Israel pash peste gole, oun penas: “T'mer nay dikenn t'mare yakentsa, har rodell kava morsh o čingepen. Yob moukas mange te penell, te hounte dap les mire djouvyen, mire čaven, miro roup oun miro sonakay, oun me penom: Mishto, halauter hi tiro.” 8 Kote penan leske i tsele phoureder oun i tsele vavar menshe an o foro: “Shoun gar ap leste! Ma kre, hoy kamell lo!” 9 Kote penas yob ap i bičepangre, kolen o Ben-Hadad pash leste bičras: Penenn miro rayeske, ko baro rayeske Ben-Hadad: “Halauter, hoy tou mandar kamal o ersto kopo, dau me toute. Kava koova, hoy tou kanna kameh, nay krau me gar.” Oun i bičepangre djan pash o Ben-Hadad oun penan leske kova pale. 10 Kote bičras len o Ben-Hadad pale pash o Ahab, oun moukas leske te penell: “I debla nay denn man moulo, te dau me gar o foro Samaria paash. Kava forestar ačell gar yaake boud pral, te nay lell hakeno mire lourdendar yek vast pherdo čik peha.” 11 Kote penas o baro ray Ahab: “Penenn leske: Kova, kay pandell o rharo troul peste, te djal lo an o kourepen, hounte krell kek baro rakepen. Kova, kay vell pale dran o kourepen nay krell pes bares.” 12 Har kova o Ben-Hadad shounas, – yob oun kol vavar raya his beshdo pash o pipen an pengre plarhtene khera – koy penas yob ap peskre lourdende: “Djan ap lende pre!” Oun yon čivan pen pre tardo, te kourenn le pen o foreha. 13 Koy vas i Debleskro rakepaskro pash o Ahab, ko baro rayeste pral Israel, oun penas ap leste: “Kava penell o baro Devel: Dikeh tou kol boud boud lourden? Čačepah, me kamau len kava dives an tiro vast te dell, te hayvess tou, me hom o baro Devel!” 14 O Ahab poučas: “Koon mendar hounte kourell pes lentsa?” O Debleskro rakepaskro penas: “O baro Devel penell: I terne morsha, kolengre pralstoune pral o them tardo hi.” Oun yob poučas doureder: “Koon djal glanstounes an o kourepen?” Oun yob penas: “Tou!” 15 Kote moukas o Ahab kol terne morshen glan te stakrell, kolengre pralstoune pral o them tardo hi. Oun yon his 232 (douy-sheel-triyanda-te-douy) morsha. Oun pal lende moukas lo i tsele lourden an Israel glan te stakrell. Kolla his 7.000 (efta-zerya). 16-17 Oun yon djan vin dran o foro, har mashkral dives his. Oun kol terne morsha djan glan vin. Oun o Ben-Hadad piyas pes mates an i plarhtene khera, yob oun kol vavar 32 (triyanda-te-douy) bare raya, kay ap leskri rig his. Koy vas leske penlo kol morshendar, kolen yob bičras, te denn le yak: “Morsha venna dran Samaria vin.” 18 Oun yob penas: “Te venn le an o lačepen, taprenn len djides! Te venn le, te kourenn le pen mentsa, taprenn len ninna djides!” 19 Har his kol terne morsha vin glan o foro, oun kol vavar lourde dran Israel pal lende, 20 koy maran le hakenes, kay čivas pes lenge an o drom. Oun i Syrarya nashan penge, oun i Israelitarya nashan lenge palla. Oun o Ben-Hadad, ko baro ray pral Syria, nashas peske ap i gray, oun leskre kourepangre vourdya khetne leha. 21 Oun o Ahab, ko baro ray dran Israel, djas vin oun kouras pes i kourepangre vourdyentsa, oun das i Syrarya an i baro marepen. 22 Kote vas ko Debleskro rakepaskro pash o baro rayeste dran Israel, oun penas ap leste: “De yak, kre tout zorelo, te djiness oun hayvess, hoy te kress. Ko baro ray dran Syria vell palpale, te hi kava bersh trouyel, te kourell lo pes touha.” 23 Oun i bare morsha o baro rayestar dran Syria penan ap pengro rayeste: “O Israeleskro Devel hi i devel, kay djivell ap i berge. Doleske his yon zorleder har mer. Te kourah men mer lentsa ap i telstouni phoub, čačepah, palle ham mer zorleder har yon! 24 Kava kre: Mouk kol 32 (triyanda-te-douy) bare rayen bouder gar o penepaske pral i lourdende te vell. Čip kol themeskre rayen pral i lourdende! 25 Oun le touke yaake boud lourden khetne har kolla, kolen tou nashral, oun ninna yaake boud graya oun vourdya, har tout his. Oun mouk men, te kouras men lentsa an o telstouno them! Palle dikeh, mer ham zorleder har yon!” Kote shounas lo ap lende, oun kras yaake. 26 Oun yaake vas, har o nevo bersh vas, koy djas o Ben-Hadad khetne peskre lourdentsa pral pash o foro Afek, te kourell lo pes kote i Israelentsa. 27 Oun i Israelengre lourde van khetne kharedo, oun lenge vas peha dino, hoy len hounte vell o kourepaske. Oun yon djan vin oun moukan pen tele ap douy platse vergel kol Syrarya. I Israelitarya his gar boud. Yon dikan vin har douy tikne bouzyengre herde. I Syrarya his yaake boud, te his o them lendar pherdo. 28 Kote vas o Debleskro morsh pash o baro rayeste pral Israel, oun penas leske: Kava penell o baro Devel: “I Syrarya penan, me o baro Devel, voms i devel, kay ap i berge djivell, oun gar i devel, kay ap o telstouno them djivell. Doleske dau me kal tsele boud lourden an tiro vast, te hayvenn t'mer, kay me o baro Devel hom.” 29 Oun i Israelitarya his kol vavarenge efta divessa yak an yak tardo. Ap o eftato dives, vas o kourepen. Oun i Israelitarya his zorleder har i Syrarya, oun maran lendar 100.000 (sheel-zerya) morsha an yek dives. 30 Oun kol vavar, kay djido ačan, nashan sik an o foro Afek. Kote peras o foreskri massouri ap lende, kay pral ačan. Kolla his 27.000 (biish-te-efta-zerya) morsha. Oun ninna o Ben-Hadad nashas peske an o foro, oun khatras pes an i kheer an i palstouni isema. 31 Kote rakran leskre bare morsha leha oun penan: “Dik, mer shounam, kay i bare raya dran o kheer Israel lače raya hi. Mouk men vin te djal pash o rayeste pral Israel, i goneha troul mende pandlo, oun i dori troul mari meen, te sikras mer leste, te hi lo maro ray. Yaake kamah lestar tiro djipaske te mangell.” 32 Yaake pandan le gone troul pende oun čivan dorya troul lengre menya, djan pash o baro rayeste pral Israel, oun penan: “Tiro boudepaskro, o Ben-Hadad, penell: Mouk mange miro djipen!” Kote poučas yob: “Hi lo gomme djido? Miro phraal hi yob.” 33 I morsha patsan, kova, hoy yob penas, hi i lačo sikepen, oun penan: “Kova hi har tou penal: O Ben-Hadad hi tiro phraal.” Kote penas yob: “Djan oun anenn les kay!” Kote vas o Ben-Hadad pash leste vin. Oun o Ahab moukas les an peskro vourdin. 34 Oun o Ben-Hadad penas ap leste: “Kol forya, kay miro dad tiro dadestar krik las, dau me touke pale pale. Oun tou nay kreh touke parepaskre khera an o foro Damaskus, yaake har kras miro dad an o foro Samaria.” “Mishto” penas o Ahab, “de man tiro dadeskro vast koy pre, palle moukau tout khere te djal.” Kote dan yon pen o vast pre. Oun palle moukas yob les te djal. 35 Koy his Debleskre rakepangre, kay ap yek platsa khetne djivan. Oun yek lendar penas ap i vavareste: “O baro Devel penas mange, te dess tou man.” Ko vavar kamas kova gar te krell. 36 Kote penas o ersto ap leste: “Tou kral gar, hoy o baro Devel penas, doleske djin, yaake sik har djah mandar, vell i levo oun marell tout.” Oun yob djas lestar krik, oun i levo vas oun maras les. 37 Oun yob hatsas i vavar morshes oun penas: “De man!” Kote das les o morsh yaake, te his les i baro doukepen. 38 Palle djas ko Debleskro rakepaskro kote pash o drom, kay o baro ray djas, oun čivas i diklo glan peskro mouy oun pral peskre yaka, te vell lo gar prindjedo. 39 Oun yaake vas, har o baro ray koy djas, das o Debleskro rakepaskro bari gole ap leste oun penas: “Miro baro ray, me djom vin an o kourepen. Oun yek mare lourdendar vas pash mande oun anas mange i pandles, oun penas ap mande: De mishto yak ap leste! Te nashell lo peske, vell tiro djipen toutar lino leskro djipaske. Oder tou hounte playsress yek centnari roup. 40 Oun man his kate te kote čomone te krell. Ap yek kopo his lo bouder gar koy!” O baro ray pral Israel penas ap leste: “Tou rakral i phagi pral toute vin. Kova vell pral toute, har tou les penal.” 41 Kote las ko Debleskro rakepaskro sik ko diklo tele, hoy glan leskre yaka his. Oun o baro ray pral Israel dikas, te his yob i Debleskro rakepaskro. 42 Oun yob penas ap leste: “Kava penell o baro Devel: Tou moukal i morshes te djal, kay me kamom, te hounte merals lo. Doleske lau me tiro djipen leskro djipaske, oun tire menshen leskre menshenge.” 43 Kova rhoyras o baro rayes pral Israel. Oun yob djas rhoyedo khere an o foro Samaria. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.