1. Mose 47 - O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche)O Yakob glan o baro rayeste 1 Oun o Yosef djas pash o baro rayeste oun penas ap leste: “Miro dad oun mire phrala pengre bakrentsa oun pengre groumyentsa oun halauter, hoy len hi, van dran o them Kanaan oun hi kanna an o them Gosen.” 2 Oun o Yosef rodas panč peskre phralendar vin oun anas len glan o baro ray. 3 Oun o baro ray poučas lendar: “Hoy krenn t'mer?” Oun yon penan ap leste: “Miro ray, mer ham bakrengre yaake har mare phoure.” 4 Oun yon penan ninna: “I bok hi baro an o them Kanaan. Hi kek zenlepen rhapaske mare bakrenge. Doleske vam mer, te ačas i tsiro kay. Kanna mangah tout, miro ray, mouk men te djivell an o them Gosen.” 5 Koy penas o baro ray ap o Yosefeste: “Tiro dad oun tire phrala van pash toute. 6 O them Egiptia hi ninna touke koy. Rode tiro dadeske oun tire phralenge o feteder kotar them vin, te djivenn le kote! Mouk len te djivell an o them Gosen! Oun te dikeh, kay hi morsha mank lende, kay krenn pengri boudi mishto, kre te venn le pralstoune pral mire firhende.” 7 O Yosef anas peskro dades, o Yakobes, glan o baro rayeste. Oun o Yakob penas ap leste: “Lačo dives! Mou dell tout o Devel peskri zoor oun barht!” 8 Oun o baro ray poučas lestar: “Har phouro hal tou?” 9 Penas o Yakob: “Hom 130 (sheel-te-triyanda) bersh phouro. Kova hi kek phourepen. Man hi kek shoukar djipen. Mire phoure van phoureder har me.” 10 Oun o Yakob penas ap o baro rayeste: “Ač mo Debleha!” oun djas lestar. 11 Oun o Yosef sikras peskro dadeste oun peskre phralende, kay yon djivenn nay. Oun das len o feteder kotar them, hoy an o them Egiptia his, ko them Ramses, yaake har o baro ray penas. 12 Ninna maro das yob peskro dadeste oun peskre phralende lengre familyentsa, yaake boud, kay hakenes doha his. O Yosef ginell i menshen oun lengro them o baro rayeske 13 Oun i bok vas baro an o them Egiptia oun Kanaan, yaake kay bouder či rhapaske his an i tsele themma. Oun i menshe oun i firhe merans i bokatar. 14 Oun o Yosef anas i tsele love khetne, kay i menshe an o them Egiptia oun an o them Kanaan playsran o rhapaske. Oun anas kol love an o baro rayeskro kheer. 15 Har bouder kek love his an o them Egiptia oun an o them Kanaan, van i tsele Egiptarya pash o Yosefeste oun penan: “De men rhapaske! Hoske meras mer glan tire yaka? Men hi bouder kek love.” 16 Koy penas o Yosef ap lende: “Te hi t'men bouder kek love, anenn t'mare firhe! Oun me dau t'men te rhal.” 17 Yaake anan le pengre firhen pash o Yosefeste. Oun yob das len rhapaske lengre grayenge, lengre bakre, groumya oun bourike an ko tselo bersh. 18 O vavar bersh van le pale pash leste oun penan ap leste: “Miro ray, mer dam tout mare love oun mare firhen. Men hi bouder či, hoy mer tout nay dah. Kanna le men oun maro them! 19 Mouk men gar nashedo te djal, men oun maro them! Gin men oun maro them oun de men te rhal! Mer kamah o baro rayeske te boudrell. Oun maro them dah leste. De men djob, te djivas oun meras gar! Oun de men djob, te čivras kova an i phoub, te vell dran maro them kek moulo them!” 20 Oun o Yosef ginas o tselo them Egiptia o baro rayeske. I bok his yaake baro, kay bikras hako Egiptari peskro kotar phoub. Yaake vas o tselo them an o baro rayeskre vasta. 21 Oun o Yosef ginas i menshen an o tselo them Egiptia – foun yek rig o themestar ap i vavar rig, te venn le boudepangre o baro rayeske. 22 O them i rashayendar ginas yob gar. I rashayen his doha love te ginenn le penge rhapen. Yon van playsedo o baro rayestar. Doleske bikran yon pengro them gar. 23 Oun o Yosef penas ap i menshende: “Kava dives ginom t'men oun t'maro them o baro rayeske. Ake, kava djob čivrenn nay an i phoub. 24 Oun te hi t'men nevo djob, denn o pančto kotar o baro rayeste! Kol vavar star kotya mou ačenn t'menge, yaake te hi t'men doha, kay nay vitsrenn an i phoub. Ninna hi t'men rhapaske t'menge oun t'mare čavenge, oun kolenge, kay djivenn an t'mare khera.” 25 Penan yon: “Tou kral, kay meram gar. Ab menge lačo oun le men, te vas mer boudepangre o baro rayeske!” 26 Yaake rakras o Yosef i lab, hoy hounte rikrenn le: I tsele menshen an o them Egiptia hounte denn o pančto kotar o baro rayeste. O rashayengro them las o baro ray gar. Yaake hi kova gomme kava dives. 27 Oun i Israelitarya djivan an o them Egiptia, an o them Gosen, lan boud čave oun van boud boud menshe. 28 Oun o Yakob djivas an o them Egiptia 17 (deesh-te-efta) bersha. Oun yob vas 147 (sheel-te-star-deesh-te-efta) bersha phouro. 29 Har ko tsiro vas, kay merell lo, kharas yob peskro čaves, o Yosef, oun penas ap leste: “Ab mange lačo, de tiro vast koy pre, kay rikreh tiro lab: Paske man gar an o them Egiptia! 30 Te hom moulo, an man dran o them Egiptia oun paske man an o moulengro kheer mire menshendar!” “Me krau, har tou peneh”, penas o Yosef. 31 “De tout sovel!” penas o Yakob. Oun yob das pes sovel. Oun o Israel parkras pes glan leste ap peskro čiben. |
Tous droits réservés
Le contrat de licence autorise une utilisation non commerciale du texte. Toutefois, les modifications du texte sont interdites. Le titulaire des droits, Romanes-Arbeit-Marburg e.V., doit être mentionné à chaque publication. Pour toute distribution commerciale, un éditeur doit demander l’autorisation écrite du titulaire des droits.
Romanes-Arbeit Marburg e.V.