John 5 - Anglo-Saxon Wessex Gospels c1000 ADErat dies festus iudeorum ⁊ascendit iesus ierosolimis. est autem ierosolimis probatica piscina 1 Æfter þisen wæs iudea freolsdaig ⁊se hælend for to ierusalem. 2 On ierusalem ys an mere; Note: wætersol. syo is genemned on hebreisc bethsaida. Se mere hæfð fif portices. Note: infares 3 on þam porticum Note: inganges læg mycel menygeo geadlugra blindra ⁊healtra ænð forscruncenra ⁊geanbidedon þæs wæteres steriunge. 4 Drihtnes engel com to hys time on þonne mere ⁊þæt wæter wæs astyred. and se þe raðest com on þonne mere æfter þas wæteres steriunge wærd gehæld fram swa hwilcere utrumnysse (sic) swa he on wæs. 5 Þær wæs sum man eahte ⁊þrittig wintra on hys untrumnysse. 6 þa se hælend geseah þisne liggan ⁊wiste þæt he þær lange tide wæs. Ða cwæð he to hym. wilt þu hal beon. 7 Ða andswerede se seoke him ⁊cwæð. Drihten ic næbbe nenne mann þt me do on þonne mere þonne þæt wæter astered byð. Ðonne ic cume þonne bið oðre beforan me. 8 Þa cwæð se hælend. to him. Aris nym þin bedd ⁊ga. 9 ⁊se man wæs sona hal ⁊he nam hys bed; ⁊eode. Hyt wæs restedaig; Note: sabbatum. on þam daige. 10 Ða cwæðen þa iudeas to þam þe þær gehæled wæs. Hit ys restedaig nys þe alyfed þæt þu þin bed bere. 11 He andswerede heom ⁊cwæð. Se me hælde; se cwæð to me. nym þin bed ⁊ga. 12 Ða axoden hyo hine. hwæt se man wære. þe segde nym þin bed ⁊ga. 13 Se þe þær gehæld wæs. nyste hwa hyt wæs. Se hælend soðlice gebeah fram þare gegaderunge. 14 Æfter þam se hælend hine gemette on þam temple ⁊cwæð to hym. nu þu eart hal geworðen. ne senege þu. þelæs þe on sume þinge þe wyrs getyde. 15 Ða for se man ⁊kydde hit þam iudeam; þæt hyt wære se hælend þe hine hælde. 16 forþam þe þa iudeas ehton Note: tælden. . þonne hælend. forþam þe he dyde þas þing on restedaige. 17 Ða andswerede se hælend heom; ⁊cwæð. min fader wyrcð oð þys nu gÿt; ⁊ic weorce 18 þas þe ma. Ða iudeas sohton hine to ofslanne. næs na for þam anum þe he þonne restedaig bræc. Ac for þam þe he cwæð þæt god wære hys fæder ⁊hine selfne dyde gode gelïcne. 19 Witodlice se hælend andswerede ⁊cwæð to heom. Soð ic eow segge ne maig se sunu nan þing don; buten þæt he sigð his fader don. Ða þing þe he wircð; se sunu wyrcð geliche. 20 Se fæder lufeð þonne sune; ⁊geswuteled hym ealle þa þing þe he wercð ⁊mare weorc þonne þas syen he geswutelad him; þæt ge wundrin on. 21 Swa swa se fæder awecð. þa deden ⁊gelyffæst. swa eac se sune. geliffæst þa þe he wile. 22 ne se fæder ne demð nanum men; ac he sealde ælcne dom þam sune. 23 þæt æalle arwurþigon þonne sune. swa swa hyo arwurðiað þonne fæder. Se þe ne arwurðað þonne sunu. ne arwurðað he þonne fæder þe hyne sende. 24 Soð ic segge eow þæt se þe min word gehyrð ⁊þam gelefð þe me sende; Se hæfð ece lyf ⁊ne cymð æt þam dome; ac færð fram deaðe to lyfe. 25 Soð ic segge eow. þæt seo tyd cymð ⁊nu is; þonne ða deaden gehereð godes sunes stefne; ⁊þa libbæð þe hyo gehered; 26 swa se fæder hæf (sic) lyf on him selfe. swa he sealde þam sune þt he hæfde lif on him selfe. 27 ⁊sealde him anweald þt he moste demen. forþam þe he ys mannes sune. 28 Ne wundrien ge þas. þæt se tyd kymð. þæt ealle gehirað his stefene þe on byrgenum sint. 29 ⁊ða ðe god worhten fareð on lyfes æriste ⁊þa þe yfele dydon on domes arist. 30 Ne maig ic nan þing don fram me sylfum. ic deme swa swa ic gehere ⁊min dom is riht. forðan ic ne sece mine willen; ac þas þe me sende. 31 Gif ic gewitnesse be me kyðe; min gewitnesse nis soð. 32 Oþer is se þe cyð witnesse be me ⁊ic wat þæt seo witnesse is soð þe he cyð be me. 33 Ge senden to Iohanne ⁊he cydde soðfæste (sic) gewitnesse. 34 Ic ne onfo gewytnesse fram men. ac þas þing ic segge þt ge syn hale. 35 He wæs byrnende leohtfæt ⁊lihtende. ge wolden sume hwile geblissien on hys lihte. 36 Ic hæbbe maran gewitnesse þonne Iohannes. witodlice þa weorc þe se fæder me sealde. þæt ic hyo fulfremme. Ða weorc þe ic werce kyðað gewitnesse be me. þæt se fæder me asende. 37 Ænd se fæder þe me sende cyð gewitnesse be me. Ne ge næfre his stefne ne geherdon. ne ge hys heow ne gesawen. 38 Ænd ge nabbeð hys word on eow wuniende. forþam ge ne lefeð þam þe he sende. 39 Smeagað halige writen forþam ge weneð þæt ge hæbben ece lyf on þam ⁊hyo synt þe gewitnesse kyðað be me. 40 ⁊ge nelled cumen to me þæt ge hæbbon lyf. 41 Ne underfo ic nane brehtnysse æt mannum. 42 ac ic gecneow eow þæt ge næbbed godes lufe on eow. 43 Ic com on mines fæder naman ⁊ge me ne underfengen. gyf oðer cymð on his agenen naman. hine ge underfoð. 44 Hu mage ge gelyfan þe eow betwenen wuldor. underfoð ⁊ne seceð þæt wuldor þe ys fram gode sylfen. 45 ne wene ge þæt ic eow wreige to þam fæder. Se is þe eow wreigeð moyses on þonne ge hihtað. 46 Witodlice gyf ge lefdon moysese (sic) ge gelefdan eac me. Soðlice he wrat be me. 47 Gif ge hys stefen ne gelyfað; hu gelefe ge minum wordum. |
The Four Gospels in AngloSaxon (Old English) were translated from Latin by Abbot Ælfric of Eynsham, probably some time within the period 990 – 1010.
British & Foreign Bible Society