DANYEL 11 - Tupuri Bible1 Ndi de see ɓi ndi hay kay Misel we, ndi hay caa war ɓe we nen kiŋgi ma taŋgu maga Dariyus je Meden kol ti waŋ mono. Durgi joŋ ge ti holaŋ waŋre wo ɓoge 2 Patala ndi day nà sii wããre ma cwãyn go ne ndo so : Ko ga waŋre kol ge wo yaŋ ti sir ma Persen swaʼa, day blam ɓe ma de naan sen tay ge horog yaŋ debaŋ de daŋ ma lan wo. Day de maga á kol ge we go de egre diŋ wer horog ɓen wo no, se mbuɗ gi nen yaŋ go ɓuy tuu diŋ de waŋ sir ma Yafan no. 3 Ama waŋ po ma de jiili kol ge yaŋ, joŋ ge waŋ yaŋ de egre day joŋ ge fen maga ɓil ɓe dan yaŋ. 4 Day de maga kluu ɓen day ge we go ti ngel ɓe no, sir waŋ ɓen leʼ ge go gesiŋ day car ge ɓil go naa. Sirn joŋ ge nen doo jar ni ɓe wo gà lay, joŋ ge de egre doo maga á hay no gà so lay werga sir waŋ ɓen joŋ ge go de car ɓili, á joŋ ge go ma jar tigriŋ po maga bay wo diŋ jar ni ɓe wo wa. 5 Waŋ ma ɓan wãybann joŋ ge de egre, ane je kluu po yoo jar ɓen wo boŋ joŋ ge yaŋ de egre debaŋ de daŋge ɓe day wãã ge re jar yaŋ. Á wãã ge wããre jar yaŋ de egre debaŋ. 6 Kiŋgi wo ge joŋge mbag mono, se tay ge jag yaŋ de waŋ ma ɓaŋ gloŋhwede no : May mani waŋ ma ɓaŋ wãyban da ge waŋ ma ɓaŋ gloŋhweden yaŋ ma tay tayge jag seno. Ama wãy sen la kãã ge ma maŋ doo ɓe ge go ciŋ gà pa, waŋn de egre ɓen ɓuy kãã ge ma ooge deŋ gà. Á ʼwar ge wãyn go de jar maga a ge wo de ɓe mo ɓuy, de pan ɓe wo de je maga joŋ ge wur sen ni diŋ je kayge ɓe mono. 7 Jobo naa ge yaŋ ti wer mani wãyn la day kol ge yaŋ ti ngel pan ɓe. Á a ge yaŋ de soode mani waŋ ma ɓaŋ gloŋhweden wo, kal ge yaŋ ɓil kor ɓaara ma de egre kiŋkiŋn wo, day joŋ ge ra yaŋ doo ga ɓil ɓe da nono, se naa ge blum ɓaara yaŋ go. 8 Á horge ge fodo baa ɓaara ma de yorgen wo yaŋ wo go Ejipte de fẽẽre ɓaara ma de ɗúu maga wo de joŋge de boo solay wo de boo biŋnin wo mono. Blam ɓe se hay ge yaŋ go, day maŋ ge ɓil yaŋ go se waŋ ma ɓaŋ gloŋhweden nen kiŋgi po mbage. 9 Waŋ ma ɓaŋ gloŋhweden a ge yaŋ ti sir waŋ ma ɓaŋ wãyban no, day fer ge ɓil sir ɓe. 10 Jar ni ɓe grag ge wo yaŋ le go ma durgi, day tay ge wo jar debaŋ wo yaŋ le wer ɓaara ngaɓa. Á yaʼ ge yaŋ le day ɓug gi ngel yaŋ go doo pyew nono, cegaɗ ge yaŋ go day fer ge yaŋ. Á see ge yaŋ de durgin hãã wo go ti kor ma de egre kiŋkiŋ no. 11 Ɓil waŋ ma ɓaŋ wãyban sõõ ge yaŋ, se kal ge yaŋ go, day leʼ ge waŋ ma ɓaŋ gloŋhweden yaŋ durgi, waŋ ma ɓaŋ gloŋhweden hoo ge jar yaŋ wer ngaɓa debaŋ, ama jar se ngaɓan laa ge wo go ɓi coo doo waŋ ma ɓaŋ wãyban no. 12 À taw ge jar se ngaɓan wo go day waŋ ma ɓaŋ wãyban la maŋ ge ti see ɓe yaŋ ciŋ. Á taw ge jar ngaɓa debaŋ wo yaŋ go, ane se naa ge blum gà. 13 Werga, waŋ ma nen ɓaŋ gloŋhweden tay ge jar wo yaŋ le wer ɓe ngaɓa debaŋ de daŋ ma taŋgu no. Wo dayge de ngar ngel po taʼ go kiŋgi blam sen rab mono, se a ge yaŋ de jar se ngaɓan wo de fẽẽre durgi wo doo debaŋ. 14 De ngar ngel sen ni mono, jar debaŋ hoo ge wo yaŋ de waŋ ma ɓaŋ wãyban no, day jar ma de jiili po wo yoo jar mani ɓon hoo ge wo de sõõge ɓil ma bag jag mbudgi nenn go ama, egre ɓaara kãã ge gà. 15 Waŋ ma nen ɓaŋ gloŋhweden a ge yaŋ, horge ge a le sir ma kaŋ gǔu yaŋ ɓaale kor no, day yãã ge ɓi leege ma de egre po yaŋ go. Soode mani waŋ ma ɓaŋ wãyban wo de werpiiri ma yoo jar ɓen kãã ge wo ge ma yiŋ rage gà werga egre ɓaara hoo ge go. 16 Je maga ɓug gi sir ɓen go joŋ ge fen maga ɓil ɓe da ne, day jobo oo ge deŋ pel ɓe yiŋ gi ɓe gà hase. Á wo ge yaŋ ooge ti sir ma de daŋ kããra woore ɓuy no, day caa wer fen maga doo ɓe daʼ sen ge go. 17 Blam sen se ɗig gi yaŋ ga se mo tog egre ma ti sir sen le go ɓuy day se kiɗ gi yaŋ ga se mo tay jag de waŋ ma ɓaŋ wãyban no. Á hã ge may ɓe yaŋ ne hẽn wãy ma kaŋ tew ɓe ama re sen joŋ ge gà day hila ɓen leʼ ge ti go doo ga á hay ɗign no gà. 18 A mbuɗ gi nen yaŋ de kaalin wo, day yãã ge yaŋ yoo ɓaara ngaɓa. Ama, waŋ soode po maŋ ge jag ɓe yaŋ go ti joŋre ɓe ma mbuɗ fuy jar no, se daʼ ge nen ma mbuɗ fuy ɓe doo ga á hay ɗign le go ti ɓe no gà. 19 Blam sen waŋ ma ɓaŋ gloŋhweden fer ge yaŋ wo go ɓil sir ɓe ɓi leege ma de kor ma egre kiŋkiŋ tin wo, gay ge go, leʼ ge go gesiŋ, day à daʼn ge gà so hase. 20 Je maga coon ge a ge yaŋ hay je ma joŋ bon jar ti prog ma de daŋ kããra ɓuy ɓil sir waŋ ɓen mono, ama naw mbag tuu à yee ge nen ɓe go, bay ga baage põõ Baa leʼ ne hẽn ti wa lay, bay ga durgi joŋ wa lay. 21 Jobo ma bay ngar kol ge yaŋ ti ngel ɓe, diŋ je maga waŋ bay de bagge see ɓe wa has ɓuy. Á a ge ti wur jam day yãã ge waŋ diŋ de hila. 22 Á ɓug gi soode ma ngaɓa maga ɓug wo ngel go doo pyew wo yaŋ, day taw ge ra go. Se ii gi waŋ ma pel tayge jagn yaŋ go boŋ lay. 23 Blam maga à kol ge go wer ɓe so mono, se sog ge yaŋ go jãɗ jar jãɗge, á gẽẽ ge ciŋ day kol ge go de egre debaŋ de jar wer mbag koɗe. 24 Nen jam, se wo ge yaŋ ti ngel maga fẽẽre joŋ ni debaŋ ti progn ni mono. Á joŋ ge fen maga hayba pããre ɓe wo noga moore ɓe wo, hay joŋn wo ti boŋ gà mono. Á ɓes ge fẽẽre maga à yãɗ ra le jag jaw, de maga à frum ra wo de horog wo yaŋ ne jare. Á kiɗ gi wer ɗeŋ ma honla yaŋ go ɓuy ma yãɗ ɓi leege ma de kor ma de egre kiŋkiŋ tin wo, day sen nà nen naw po rabe. 25 A kal ge yaŋ pel soode wo ngaɓa, tog ge egre ɓe wo go de twar ɓen ɓuy ma woge dur waŋ ma nen ɓaŋ wãyban no. Waŋ ma ɓaŋ wãyban caa ge pel ɓe yaŋ le ma durgi ɓe de soode ma ngaɓa de egre debaŋ ane se kãã ge gà werga waŋ ma nen ɓaŋ gloŋhweden wo de jar ɓen kiɗ gi wo wer ɗeŋ go see ɓe debaŋ. 26 Jar maga re ge wo pel ɓe kaŋ ge wo tew ɓe yaŋ go. Á ɓug gi soode ɓen wo yaŋ go day húulí joŋ ge mbe wo sulul debaŋ deŋ. 27 Waŋre ma ɓogn kiɗ gi wo yaŋ le jiili ɓaara ga saara mo taw kããra go day lag ge wo yaŋ rege, car ge wo geteʼ yaŋ ne kããra. Ama re sen ɓoʼ ge jag go gà werga mopo taw ti ɓuy nà ti wur maga hay go de ngaɓge mono. 28 Waŋ ma nen gloŋhweden fer ge yaŋ ɓil sir ɓe de horog wo doo debaŋ. Ɓil ɓe sõõ ge ne jar ma ti tayge jag ma bay ɗagn wo ti, se joŋ ge coo ɓaara day raw ge ti sir ɓe. 29 Go ti wur maga go de ngaɓge mono, se fer ge le ma dur sir ma ɓaŋ wãyban pa, ama, de sen ni fẽẽren joŋ ge wo doo ma taŋgun wo no gà so. 30 Daage hoo ge wo yaŋ le Sitim ma durgi ɓe. Se woo ge doo go, maŋ ge faage ma fer ge liŋ. Day wer maga á joŋ ge de sõõ ɓil debaŋ so mono, se joŋ ge coo jar ma ti tayge jag ma bay ɗagn wo wo yaŋ. Se fer ge le pa day kaŋ ge ɗiggi yaŋ ti jar maga men ge wo tayge jag ma bay ɗagn go mono. 31 Soode wo debaŋ a ge wo yaŋ ti jag ɓe, glub gi wo ngel ma bay ɗagn wo go de ɓi leege ma de kor ma de egre kiŋkiŋ ti no. Á caa ge wo wer siigi jag ma tum nen nawn ge go, day kaŋ ge wo mo horge see mani je ɓlag jarn ge go ni. 32 Waŋ de see ɓe hãy ge jar yaŋ wo go de hila nen maga á mo men wo tayge jagn go. Ama jar maga sen wo de ko Baa ɓaaran lag ge wo mbaara yaŋ ngiŋ. 33 Jar ma de ko re ma yoo jar Jwifn hã ge wo ɗeŋ yaŋ ne jar wo debaŋ. Nen naw mbag à id gi jar po wo yaŋ go yoo ɓaara de moslam, à roɗ ge maapo wo go, à hoo ge maapo wo daŋgay day à frum gi tiŋ ɓaara go. 34 Nen naw se ga à laa ge ra go gesiŋ mono, à caa ge war ɓaara le de el gà day jar debaŋ tay ge wo yaŋ wer ɓaara ɓil hila. 35 Jar po wo mbag yoo jar ma de ko reen laa ge wo yaŋ go gesiŋ nen maga á mo hay wo go de lamge, mo hay wo go de fããge, mo hay wo go de yogge cwelgede, hãã wo go ti wur tawge ti fẽẽre no, werga á a ge ni ti wur maga hay go de ngaɓge mono. 36 Waŋn joŋ ge fen maga ɓil ɓe dan yaŋ, maŋ ge ti see ɓe yaŋ ciŋ, kee ge see ɓe yaŋ go de daŋ baan wo ɓuy day wãɗ ge wããre lasge yaŋ ti Baa ma baan wo. Á giŋn gi yaŋ hãã bagge põõn wo ge leʼge ne hẽn ti werga fen maga hay go de wããge bag ge jag go. 37 Á hoo ge sug ti baa mani pããre ɓen wo gà lay, ti baa ma dage mani naaren wo gà lay. Á hoo ge sug ti baa po boŋ gà has ɓuy werga á kee ge see ɓe go de daŋ fẽẽren ɓuy. 38 Ama se hoo ge sug yaŋ ti baa ma ɓi leege ma de kor ma de egre kiŋkiŋn wo ti ngel hayle ɓen mbe ane, diŋ baa se ga pããre ɓe hay kon wo gà has mono. Á hoo ge sug yaŋ ti ɓe de hãge boo biŋni, boo solay, húulì ma de woore wo de fẽẽre ma de ɗúu wo ne hẽne. 39 A dur gi ngel ma de egren wo ge nà diŋ de ɗúu baa ma waare, day se hã ge twore yaŋ ne jar maga sen hoo ge wo sug ti baa sen mono. Á lag ge ra wãã re jar ngaɓa, ɓes ge sir ne hara fen sag ɓaara. 40 Wo ge go ti naw tawge ti fẽẽren mono, waŋ ma ɓaŋ wãyban maʼ ge gamla go de ɓe. Waŋ ma ɓaŋ gloŋhweden cwaa ge ne hẽn ti doo degurleege de pus durgi ɓen wo, de jar piiri ɓen wo de daage ɓe ma ngaɓan wo. Á á ge yaŋ ti sirn wo, ɓug gi ra go doo pyew maga dug go nono, day raw ge jag ɓe. 41 A a ti sir ma de daŋ kããra woore no no, day jar debaŋ laa ge wo go gesiŋ, ane jar Edom wo, jar Mohab wo de jar kluuri mani jar Amoŋ yor ge wo go doo ɓe. 42 Á ɗee ge doo go ti sir wo debaŋ day sir Ejipte yãã ge go doo ɓe gà. 43 Á kol horog ma de lagge ciŋn wo, solay wo de fẽẽre ma de ɗúu ma Ejipten wo yaŋ go ɓe. Jar Libi wo de jar Etiyopi hã ge wo see ɓaara go ne hẽne. 44 Wããre po a ge wo yaŋ le nen wur botoŋ wo de nen gloŋhwede day caa ge wo hẽẽne ɓe go. Se raw ge de sõõge ɓil debaŋ ma woge taw jar go, day se caa ge wer jar ge go debaŋ. 45 Á wo ge laa tiŋ waŋ ɓen ti holaŋ maarog wo, de ngar húulì ma de togoɗge ma bay ɗag no. Day wur húulí ɓen raw age, je ma caa war ɓe joŋ ge boŋ draʼ gà hase. |
Tupuri Bible © Bible Society of Cameroon, 2016. All rights reserved.
Bible Society of Cameroon