Markus 14 - Allah Iak 'Belak Naduk A'ge emin Pobuk A'ge Emin Wusogo Wogenebegei WeneAt Yesus woruogoluk obok ’baligisa wene ( Matius 26:1-5 ; Lukas 22:1-2 ; Yohanes 11:45-53 ) 1 Eria hegit e, is ap Yahudi a’ge domba wam seni Paskah ano a’ge emin, e’gen roti poruagoluk ogola ’gwelabogwi a’ge ogola ’gwelabu erlakma en, werakho no’gwi a’ge ano emin, agauwa ’biren wolomtik e, agauwa’gwe nouwogoluk oruakhwe, is ap Allah eiye a’ge ebano onuelak ’gaindek emin, Allah iak pelal wogo eiye a’ge ebano emin, Yesus il walsogo tenak poluk woruagoluk obok ’balugu legesa. 2 Obok ’balugulat e, disogo egesa, “Seni lok sakho no’gumu ai re, eniak loksogo tagaluano, oluk e, tenak po erlakma en wolomtik, agauwa we erlige holuk en de, tenuok o,” oluk obok ’baligisa. Hwe mesik en a’bosu e’ben op a’ge Yesus a’gul pam ’belabegei wene ( Matius 26:6-13 ; Yohanes 12:1-8 ) 3 Asogo obok ’balugukhwe re, at Yesus o Betania wagarik e, ap Simon hwena’go ’gela’ge onogorlok a’ge pageat ebetne welaga a’ge ano owi pam ’gwegeitik welat, so’boru nouwogoluk huraga. Huragarik oruakma, hwe mesik en ik e’be helep onuk pualam hele’gik a’ge ai pam a’bosu e’ben op a’ge o’go e’gin a’ge ’balogo wik-wok Yesus e’bek ’gwegei. E’bek ’gwegeitik e, ik e’be ano emde ’burl daksogo, a’bosu Yesus a’gul pam herlilogo ’belabegei. 4 ’Belabisoam e, is aphwami pema eba welat e, disogo egesa, “Hwe yu a’bosu e’ben op a’ge we ’burlat almasogo ’belabegei yu nopaget. 5 A’bosu yu pam, uang perak aphwami yabuk agauwa mesik erlige paget togwiam ene’gik o’go mesik-mesik wogontogwi ano a’ge 300 en wik-wok e, aphwami ena’ge erlak a’ge so’buronto a’ge,” oluk, hwe ano wene yagegisa. 6 Asogo wene yagegisa a’geat de, at Yesus en e, disogo mo’gulentesi, “Hwe yu wene yagogwi puk o. Ukpemit o. At en e, an obapnebegei o. 7 Is aphwami ena’ge erlak a’ge ai, his henemin modok welema o. Asogo welat, disogo lerontul, oluk henede opoluk enat lerontoma re, op o. Asogo a’geat de, an nak e, his henemin modok wolomul erlak o. 8 At en an taknobo ’gela’geat, elit taknebesi o. Aphwami werak a’ge pam a’bosu egelik onobogwi ai ’gela’ge, an pobuk watnobogwiam nebe wareikmu werak owikmu nobouwogoluk a’bosu egelik nobo ’gela’geat, arat egelik nebesi o. 9 An niak demat mo’gulhentaik. Hwe yu ebam eberak welemagoluk e, aphwami en wene op wene ano, o di owi yu owi mo’gulentil denagalat e, Hwe ai en disogo tegei o, oluk obok op ogu lema ani o,” oluk mo’gulentesi. At Yudas en Yesus woruagoluk yo’go laga wene ( Matius 26:14-16 ; Lukas 22:3-6 ) 10 At Yesus wene asogo mo’gulentesimu en e, at osi enebe 12 ebano a’ge, mesik at Yudas Iskariot ano, Yesus woruagoluk yo’go is ap Allah eiye a’ge onuelak ’gaindek ebano ene’bek laga. 11 Yo’go lagarik mo’gulentesimu enesa’go hweligisarik e, onogola enagai en, disogo mo’gulegisa, “Holuk e, o’go uang logon wokhomul o,” oluk obok mo’gulegisa. Mo’gulegisema re, at Yudas ogola en e, “Yesus ebe panoasuak no’gosogo oruakma ene’gikmu paik e,” oluk obok ogola welat mennei eberise laga. At Yesus osi emin seni Paskah ne’gesa wene ( Matius 26:17-25 ; Lukas 22:7-14 , 21-23 ; Yohanes 13:21-30 ) 12 Yudas asogo ogola eberisokhwe, is aphwami Yahudi a’ge e’gen roti poruagoluk ogola ’gwelabogwi a’ge ano ogola ’gwelebak erlak a’ge werakho no’gwi a’ge nouwogoluk ’gomuk naduk-naduk no’gwi a’ge nouwogoluk tugulat e, seni Paskah paget wam domba wam wusogo no hegit aga. Hegit agama, at Yesus osi iak wogu legesa a’ge ebano e’bek wegesarik e, disogo mo’gulegisa, “Nue. Hat wam domba wam seni Paskah paget nagun en e, nis en di a’ge yu a’ge o ’geba degelogo pei lo hagai epegen,” oluk ebam hin wegesa. 13 Hin wegesema, at en e, osi iak wogu legesa ebano a’ge enebe ’biren peragenebesi. Peragenebasulat e, disogo mo’gulentesi, “O kota ano lit o. Lagup ’gal e, ap mesik ik e’be ’gwiang domul hele’gik a’ge ik na’goluk wagoma emin sarlok togup ani o. Henemin sarlok toguptik e, e’berligat lu o. 14 At e’berlik lagaiam, at ebe olema ’gwiso holuk e, ap owi eiye a’ge ai pam hin disogo oluk womup, At nonue wene mo’gulnentasu a’ge ano en e, disogo egei, An nosi niak wogwi a’ge nemin seni Paskah paget domba wam wusogo nouwogoluk, o holu ogorlirak ’ge ’gela’ge nebegen, oluk hin wai lit, oluk peraknonobou wagama wege o. 15 Asogo mo’gulosoam, at en e, o holi’bo holu lok ogorlirak a’ge werakho noma ebale modok heli’gogo degelak oruakma mo’gulhontouwa ani o. Mo’gulhentasu holuk e, eba enat nul en, di a’ge yu a’ge modok degelogo poluk wolomup,” oluk e, peragenebesi. 16 At osi iak wogu legesa a’ge enebe ’biren peragenebasulat e, “O kota lit,” oluk mo’gulentesimu is ebano ebayat legesarik e, at Yesus en egei hegitsogoat oruakma hai legesa. Hai legesarik e, seni Paskah paget domba wam wit-wat e, werakho degelogo pegesa. 17 Di a’ge yu a’ge degelogo pegesarik oruakma, hopmu’gwe at Yesus osi enebe 12 ado pema ebano emin ene’bek legesa. 18 Legesarik e, o pam ’gwigisarik hurotluk, seni no’gulat e, at Yesus en disogo mo’gulentesi, “His a’ge mesik so’boru an nemin mesikmu no’gu lege a’ge ai en, an nebe watnobuagoluk yo’go louwa ani o, oluk demat mo’gulhentegis,” oluk mo’gulentesi. 19 Asogo mo’gulentesimu re, is enede wiak agarik disogo mo’gulegisa, “An hwi a? An erlak epegi,” oluk enebe lo’bok en asogo nak il legesa. 20 Asogo il legesema, at Yesus en e, disogo mo’gulentesi, “His henebe 12 welegep yema a’geat de, hat mesik an ne’birek nene’gik mesik erlige piring ogola ’gwelabugulat a’bosu egilogo ne’ge a’ge ai enat o. 21 An abat daklau wegi ano, wareik a’ge pelal wogo oruak hegitsogoat wareik a’geat de, at ap nebe noruagoluk yo’go louwa a’ge ai nak e, eige. Ebe modok wiak ema o. At ap ai dagelep erlakma re, obat wellep a’ge e,” oluk mo’gulentesi. At Yesus osi enemin en so’boru emin, anggur e’gen a’bosu emin, ologun pam ne’gesa wene ( Matius 26:26-30 ; Lukas 22:14-20 ; 1 Korintus 11:23-25 ) 22 At Yesus osi enemin en so’boru asogo no’gulat, at en e, so’boru roti a’ge e’gikmu wesirik e, Allah hau wusogo ebe ’gusogo so’burentasulat e, disogo mo’gulentesi, “Yu re, an nebeat o. Di,” oluk mo’gulentesi. 23 Asogo mo’gulentesirik e, ik e’be anggur e’gen a’bosu ne’gak a’ge e’gikmu wesirik e, Allah hau wusogo re, so’burentesimu enebe ’berlegat ne’gesa. 24 Nouwagoluk so’burentasulat e, disogo mo’gulentesi, “Yu re, an nemebat o. Allah en wene wusogo wokhenebik egei ano, aphwami esan enebaget nemep namogo watnobua ai pam, demat ema o. 25 Holuk e, an niak demat mo’gulhentaik. Anggur e’gen a’bosu yu noluk e, an pobuk mesik no erlak weleiktik en, hwerli, at Allah en eragam nonobouwa ai hwerli en de, a’bosu ’get a’ge naik ani o,” oluk mo’gulentesirik e, 26 weni Allah oweni mesik wit-wat libegesarik e, dom Zaitun duk pam ligegesa. “Hat en, Yesus neperlak o, oluk elabe togun ani o,” oluk Petrus mo’gulesi wene ( Matius 26:31-35 ; Lukas 22:31-34 ; Yohanes 13:36-38 ) 27 Asogo dom Zaitun duk pam ligegesarik e, at Yesus en e, disogo mo’gulentesi, “At Allah en e, At ap domba wam pekharok welago a’ge ai ebe an en werikmu re, o domba hweiye ’bogolua ani o, oluk egeimu pelal wokho pegesema oruak ai en, his ’berlegat an uknoboluk hweiye ’bogologup ani o. 28 ’Bogologup a’geat de, an watnobuema, pobuk Allah en nelalugapnobuema re, an naduk o Galilea laiktik honlogotma weleik ani o,” oluk mo’gulentesi. 29 Asogo mo’gulentesimu re, at Petrus en disogo mo’gulesi, “Is pema akhit yema enebe ’berlegat ukhoboluk hweiye ’bogologwi holuk e, an asogo hweiye laik erlak o,” oluk mo’gulesimu, 30 at Yesus en e, “Yogodak huba’go yayat, sue ayam iak naduk oluk en, pobuk iogoluk tagokhwe, hat en e, Yesus ai an neperlak o, oluk hiak henaganam elabe nobogun ani o, oluk demat mo’gulhegis o,” oluk mo’gulesimu, 31 at Petrus en disogo egei, “Asogo e’gen a’geat de, an ne’birek watnobumu re, obat o. Yesus neperlak, oluk an en elabe hebik erlak o,” oluk iak ningsogoat mo’gulesimu re, is arilak pema enebe lo’bok eniak asogo nagat, il legesa. Yesus Getsemani e owi yogoma en Allah yo’go pesi wene ( Matius 26:36-46 ; Lukas 22:39-46 ) 32 Wene asogo il-il e, e owi yogoma mesik onuk Getsemani legesa. Legesarik, at Yesus en e, disogo mo’gulentesi, “An horok ya laiktik se’ban osokhwe, his ya hweriogo welemis o,” oluk osi iak wogu legesa a’ge ebano mo’gulentesi. 33 Asogo mo’gulentesirik e, at Petrus o, Yakobus o, Yohanes o, wogonoboluk lasumu re, at Yesus ede obotut agalat, hwenik agalat, tegei. 34 Asogo tegeimu re, disogo mo’gulentesi, “Nosi o. An nede modok hwenik agarik warom ’gela’ge taknebasu o. Holuk e, his ya welat e, henebabut heberlogo welemis o,” oluk mo’gulentesi. 35 Asogo mo’gulontoluk e, at se’ban igoluk horok eriano sakhunsogo ’gwiangma ’bou tegeitik e, se’ban disogo egei, “Naik o! An yogodak yayat wiagapnobua ai, wiagapnobu erlak uknobo holuk e, uknoboat o,” oluk egeitik, 36 pobuk mesik disogo egei, “Naik o. Naik o! Hat e, di a’ge yu a’ge tumu re, tu nagat ai en e, an wiagapnobua a’ge ai, hat enat delnebin o, oluk u ’gela’ge re, ik ne’gak nouwagoluk woknema ai harat wokhomup egi. A’ge re, an en nogola epegi ai re, erlak o. We, hat hogola epegen a’ge aiat taknebemen o,” oluk se’ban egei. 37 Asogo se’ban oluk osi ebano ene’bek waga ’gal e, is ebano nogogumu re, at Petrus disogo mo’gulesi, “Simon. Hat e, nogoat nogo ese legen a? Yogodak ya we jam mesigat paget hebabut heberlogo wolom e, mia hwi a?” oluk mo’gulesirik e, 38 is pema ebano eneminat disogo mo’gulentesi, “Wiak tuagoluk henede ’gagalil wema no oluk, henebabut heberlogo welat e, se’banat ogu lemis o. Honogola en elirat tu oluk opogu legep a’geat de, henebe en asogo tu re, mia o,” oluk mo’gulentesi. 39 Asogo mo’gulontoluk e, se’ban naduk egei ’gela’geat pobuk asogoat i laga. 40 Asogo i lagarik pobuk waga ’gal e, is ebano nogo enil agama re, nogogumu entau wagarikmu oluk e, eniak no’gosogo mo’gulom ’gela’ge agama mo egesa. 41 Mo egesema re, at ’birenamat il entau wagarik e, pobuk loluk entau wagarik e, disogo mo’gulentesi, “His set hwalogo nogogwi modok wolorogup a? Nogo arat egep o. An taknobouwa ano yogodak arat horok aga o. Ap mesik en is ap wiak togwi a’ge en an abat daklau wegi ano watnobuagoluk ene’gigem nobouwa ano arat nobouwa yu yethemit! 42 Holuk, lul en e, inemis o. Ap an watnobuagoluk yo’go laga a’ge ano re, horogat waga etle o,” oluk mo’gulentesi. At Yesus ebe tenak pegesa wene ( Matius 26:47-56 ; Lukas 22:47-53 ; Yohanes 18:3-12 ) 43 “Horok etle waga etle o,” oluk osokhwe erianoat, is ap Allah eiye a’ge onuelak ’gaindek ebano emin, Allah iak pelal wogo eiye a’ge ebano emin, enarluedek ebano emin, enemin enat, ap esan logolak mesik peragonobou wegesema, ’garok emin, ’go’bu emin, woluk Yesus osi enebe 12 ebano a’ge mesik at Yudas ano en e’berlik wogonoboluk waga. 44 Wagalat, at Yudas yo’go laga a’ge ano en e, wene disogo ’gomo tagonoboluk waga, “An laiktik e, hau nemde motok weriso holuk e, his en e, I, ebe aiat hegi, oluk tenak poluk hene’gik ’betesogo woluk manup,” oluk wene se’geksogo ’gomo tagenebesirik, at eminat wegesa. 45 Wegesarik e, at Yudas ano Yesus e’bek horoksogo wagarik, disogo mo’gulesi, “Nue,” oluk hau emde motok weregei. 46 Hau emde motok werisoma re, is ap ebano en Yesus ebe tenak pegesarik e’gik herle wusogo tenak welegesa. 47 Asogo tenak pegesema re, is ap eba edik welegesa a’ge mesik en e, ’garok owi ogola a’ge auwak o’gwe en lit-lat wesirik e, ap Allah eiye a’ge onue ’gain eragam a’ge mesik werigoluk ’garok lelhesi ’gal e, esa’go nak sebasogo ’bo pesi. 48 Asogo weregeimu, at Yesus en e, is ap ebano disogo mo’gulentesi, “An mesik yogot wegimu en, his ’garok emin, ’go’bu emin, woluk ne’gik herle woruogoluk wegep? 49 Agauwa nin hwedik nan hwedik an hene’gerlakma en Allah owi werikmu welat wene mo’gulentasu oruakma tenak nobo erlak welegeptik en de, Disogo tua ani o, oluk Allah iak pelal wogo pegesa a’ge hegitsogoat, emagoluk tenak nobu wegep ai o,” oluk mo’gulentesimu, 50 at Yesus osi ebano enebe ’berlegat ebe ukpoluk e, hweiye ’bogoligisa. Ap souwe a’ge mesik hweiye laga wene 51 Hweiye ’bogolugukhwe ap souwe a’ge mesik osum ogola’gwe a’ge nak ’buksogo welat Yesus e’berlik laigoluk tagoma, is ap ebano en tenak pegesa. 52 Asogo tenak pogwiam e, sum ano no’gorlogo ukpoluk, age’golom hweiye libaga. At Yesus woruagoluk wene ebam pegesa wene ( Matius 26:57-68 ; Lukas 22:54-55 , 63-71 ; Yohanes 18:13-14 , 19-24 ) 53 At Yesus ebe tenak pegesarik e, ap Allah eiye a’ge onue ’gain e’bek woluk legesa. Eba is ap Allah eiye a’ge onuelak ’gaindek enebe ’berlegat emin, enarluedek ebano emin, Allah iak pelal wogo eiye a’ge ebano emin, odoktigisa. 54 Yesus ebe asogo woluk lagaihwe, at Petrus ano pobuk ene’berlik daduk lasu lagarik, ap Allah eiye a’ge onue ’gain ano owidipmu osi Allah owi werik ’gwelakharok welagai a’ge oruakma ene’bek ’gwi lagarik e, emin odouk mu’gelakma hweriogo welat sogwei ere’gogu legesa. 55 Is asogo sogwei oro’gogulat e, is ap Allah eiye a’ge onuelak ’gaindek ebano emin, wene Allah iak paget edip ’belo’gogwi a’ge enebe ’berlek emin, enemin welat, wene Yesus ebam poluk woruogoluk e, disogo egesa, “Aphwami at wiak tagokhwe enil hegesa a’ge en uagoluk heraenebit o,” oluk egesema heraenebigisa a’geat de, enebe erlak en herasogo erlak aga. 56 Erlak agama re, is pema enebe esan ebano en e, disogo egesa, “Asogo wiak tagoma nenil hege,” oluk wene eniak eseiyat egesa a’geat de, eniak mesigat hegitsogo u erlak. 57 Asogo egesema, pobuk is ap logon inegesarik e, eniak esei enat disogo mo’gulentigisa, 58 “At yu en e, Allah owi aphwami ene’gik en werigisa a’ge yu, an en moluksogo hwikhaik o. Moluksogo hwikholuk ebalema re, aphwami ene’gik en worua erlak. We, mu a’ge agauwa ’birenam werise leiktik, henaganak a’ge arat ologun ’balogo werik o, oluk nenilem osokhwe nenesa’go hwelige ani o,” oluk egesa a’geat de, 59 eniak ai mesigat hegitsogo u erlak. 60 Asogo egesema re, is ap Allah eiye a’ge onue ’gain ano inagarik e, ’burl ene’gerlakma ebano ’gwegeitik e, Yesus disogo mo’gulesi, “Yesus. Is ap wene mo’gulhogwi yema, hat en o’go mesik mo’gulentagun erlak? O’go mesik mo’gulentagunmu re,” oluk mo’gulesi a’geat de, 61 iak erlak mo egei. Mo egeimu pobuk is ap Allah eiye a’ge onue ’gain ano en e, wene disogo mo’gulesi, “Allah erliktogu lege a’ge en omlogo Kristus perakpouma egesa ano ebe re, harat a?” oluk hin wesi. 62 Asogo hin wesimu, at Yesus en e, disogo mo’gulesi, “Ai, an nebe yuat o. An abat daklau wegi ano, at Allah anni a’bik di a’ge yu a’ge tu a’ge nagatma re, at eragam e’gik ’bekhit akhit ’gain hweriogo weleiktik e, ’bogorl pam eba en o hena ogola ’bu agoma henil niagup ani o,” oluk mo’gulesi. 63 Asogo mo’gulesimu, is ap Allah eiye a’ge onue ’gain ano u’gwarek osum o’borlma ’buktak a’ge derlepsogo hwikhesirik e, disogo mo’gulentesi, “Aphwami en at wiak tagokhwe enil hegesa a’ge wene se’geksogo uagoluk nopaget yerentarok wolomul. 64 At ogola en Allah mi-miarak pasulat onuk wiagap tisokhwe arat henesa’go hweligep a’ge en e, honogola en no’gosogo opogu legep,” oluk mo’gulentesimu, is ebano ’berlek en e, “Wene ebam pultik ebe modok woruok o!” oluk mo’gulegisa. 65 Asogo mo’gulegisarik e, is ap ebano en was sopuksogo Yesus ebam pogulat e, ene’gik en il sebelak poluk, ’go’bu ene’gik e’gerlikmu en worugulat e, “Sa en wathebiso no. Mo’gulnentemen da,” oluk mo’gulesi legesema, is ap ’gaindek ebano onosi Allah owi werik ’gwelakharok welegesa a’ge en ebe tenak pegesarik ’go’bu ene’gik en damuk-demaksogoat werigisa. At Petrus en, “Yesus neperlak o,” oluk elabe tegei wene ( Matius 26:69-75 ; Lukas 22:56-62 ; Yohanes 18:15-18 , 25-27 ) 66 Asogo tugukhwe re, at Petrus odipmu o ho’gorlakma oruakma, ap Allah eiye a’ge onue ’gain ano eragam a’ge hwele mesik waga. 67 Wagarik, Petrus ano odoukmu sogwei ere’giselat oruakma yethesirik, il ebam pil-pil wagarik e, disogo mo’gulesi, “Hat ogo re, Yesus owi o Nazaret a’ge ano emin denaga legep a’geat epegi,” oluk mo’gulesi. 68 Mo’gulesimu, at en e, disogo mo’gulesi, “An neperlak o. Hat e’gen ai an pobi tegis erlak o,” oluk elabe tegei. Elabe tegeitik e, ebela lok emde ’belakma lebagaimu eba en liplau wagarik oruakhwe re, sue ayam iak egei. 69 Asogo iak egeimu re, at Petrus ebela emde ’belakma eriano oruakma, at hwele ano il pobuk hesiat. Hesirik e, disogo togolik mo’gulentesi, “At yu re, is enemin denaga laga a’geat o,” oluk, is aphwami eba welegesa a’ge ebano mo’gulentesi. 70 Asogo mo’gulentesimu re, at en pobuk elabe tegeiyat. Elabe tegeitik il mesik weiyat oruakma en e, is aphwami eba welegesa a’ge ebano en e, disogo togolik mo’gulegisa, “Hat hebe o Galilea a’geat hiege yu re, hebe demat is a’geat o,” oluk mo’gulegisema, 71 at en e, “His en e, ap obok ogu legep ai re, ebe an neperlak o. Naik Allah uak! Nepenenat egi holuk e, at enat watnobuak o,” oluk elabe tegei. 72 Ho’buk ’balisokhwe erianoat, sue ayam iak ano pobuk egei. Iak pobuk osokhwe at Petrus en e, “I. At Yesus en an mo’gulneselat e, Sue ayam iak naduk uarik e, pobuk u erlak oruakhwe, hat en e, Yesus neperlak o, oluk he’gik henaganam elabe togun ani o, oluk mo’gulnesi ano, arat elabe tegis yu o,” oluk ogola eberegeitik e, nge edemu duk-duksogo nge tegei. |
LAI 2023
Indonesian Bible Society