Markus 7 - ALLAH IAK WENE ʼGET AʼGE WUSOGO WOGENEBEGEI WENE“Henaʼbu heneʼbalak til legesa hegitsogo til laga legep o,” oluk moʼgulentesi wene ( Matius 15:1-9 ) 1 Pobuk e, is ap Farisi aʼge emin, is ap Allah iak pelal wogo eiye aʼge pema emin, o Yerusalem en Yesus eʼbek odoktorlu egesa. 2 Orlu egesarik welat, is Yesus osi iak wogu legesa aʼge ebano pema, aphwami eneʼgik petne peik ʼbalogwi ai ʼgelaʼge horak erlakma en soʼboru yogunat noʼgukhwe, enil entigisa. 3 Enil asogo entigisa ai re, aphwami Farisi aʼge emin, Yahudi aʼge logon emin, enebe ʼberlegat, enaʼbu eneʼbalak onowene tenak welat, eneʼgik petne horak erlak soʼboru yogunat nagup modok erlak oluk ogulat enil entigisa o. 4 Wene asogo tenak welat, di aʼge yu aʼge oʼgo ʼbalogo woluk wagalat e, enebetne horak erlak soʼboru noʼgwi modok erlak. Ye, wene mesik e, wene page aʼge ai tenak welat e, ik eʼbe wei aʼge pam horugulat, lok aʼge pam horugulat, sogoluak petne horugulat, togwi ai o. 5 Asogo togwi ai en e, is ap Farisi aʼge emin, Allah iak pelal wogo eiye aʼge emin, enemin en, Yesus disogo moʼgulegisa, “Yesus. Is ap hat hosi hiak wogwi aʼge yema en, nenaʼbu neneʼbalak togu legesa hegitsogo togwi erlak yogunat tugulat eneʼgik petne horak erlak soʼboru yogunat noʼgwi ai nopaget,” oluk moʼgulegisa. 6 Asogo moʼgulegisema, at en e, disogo moʼgulentesi, “His henagap pam nak e, op ʼgelaʼge, ye, henede on e, ʼbiren welat togu legep ai paget e, at Yesaya en Allah iak moʼgulentasulat, wene disogo egei ai, his henebaget hegitsogoat egei hegi o, Allah en e, Is aphwami yema re, we, enemde pam en nak e, an erliknobugulat, enede an nebam eberak erlak welat e, we momu ebesi lagai o. 7 Wene aphwami eniak aʼgeat de, an en egi aʼge ʼgelaʼge moʼgulontogwi ai en e, we ʼburlat an erliknobogwi o, (Yesaya 29:13) oluk egeimu Yesaya en pelal wokho pesimu oruak ai, his henebagerat egei yo. 8 Wene asogo egei ʼgelaʼgeat, wene Allah en nenesaʼgo weregei wene ano sagalogo ukpoluk e, aphwami onowene aʼge ningsogo tenak welegep o,” oluk egei. 9 Asogo moʼgulontoluk, wene mesik disogo moʼgulentesi, “His henede modok ʼgagalak yu nogorlok o! Henaʼbu heneʼbalak togu legesa aʼge ai ningsogo tenak wolomogoluk e, wene Allah en nenesaʼgo weregei aʼge ai sagalogo ukpogu legep ai op hegi,” oluk eneʼgerli weregei. 10 Eneʼgerli weregeirik e, wene mesik moʼgulentasulat e, disogo egei, “At Musa en e, Henaiklak henialak hau doʼgoksogo waronobogu lomup o, (Keluaran 20:12; Ulangan 5:16) oluk egeirik e, mesik disogo egei, Ap sa en aik ia obok wiak ʼbaliso holuk e, at ebe ai modogat woru o, (Keluaran 21:17; Imamat 20:9) oluk nenesaʼgo weregei aʼgeat de, 11 his en disogo moʼgulontogu legep, At ap mesik en aik de a, ia de a, moʼguleselat e, An naʼge di aʼge yu aʼge hat wokhoum aʼgeat de, Allah akhit pegirikmu oluk u ʼgelaʼge, Ibrani eniak pam, korban oluk moʼgulontogu lemagoluk moʼgulontogu legep ai re, 12 pobuk enialak enaiklak wogonto aʼge wogentagup no oluk wene ʼbalu ʼgelaʼgeat ogu legep o. 13 Asogo ogu legep ai pam, henaʼbu heneʼbalak togu legesa wene wegeptik e, Allah iak sagalogo ukpogu legep ai o. Ai ʼgelaʼge re, wene agaikhen aʼbigat togu legep aʼge oruagat o,” oluk moʼgulentesi. “Aphwami wene onogola en ʼgagalogo orlu agoam ogwi ai nak e, wiagabenebiso ebe aiat o,” oluk moʼgulentesi wene ( Matius 15:10-20 ) 14 At Yesus en, wene asogo moʼgulentesirik e, pobuk aphwami esan ebano worlentesimu wegesema re, mesik disogo moʼgulentesi, “An wene ik yu, his ʼberlegat pobi togup en e, henesaʼgo opsogo hwelit o. 15 Aphwami re, di aʼge yu aʼge enemdema en onogola ʼbelabogwi aʼge ai en, wiagabenebiso erlak o. Wiagabenebiso ai re, wene onogola en ʼgagalogo orlu agoam ogwi ai nak e, wiagabenebiso yo. 16 Henesaʼgo oruak holuk e, opsogo hologu lemis o,” oluk moʼgulentesirik e, 17 aphwami logolak ebano odipmu onoboluk, at Yesus olema ʼgwi lagama re, at osi iak wogu legesa aʼge ebano en e, disogo egesa, “Wene ebam elitsogo moʼgulnentigen ai, ebe no paget moʼgulnentigen,” oluk ebam hin wegesa. 18 Hin wegesema re, at en e, disogo moʼgulentesi, “His ogo re, is enemin hegirat wene ai pobi tu erlak welegep a? Di aʼge yu aʼge enemde loʼgwe ʼgwelabugulat onogola ʼbelakpoma wiagabenebasu erlak o, oluk pobi tu erlagat welegep hegi. 19 Noʼgwi aʼge ai re, enedemu ʼgwi lasu erlak o. We, ʼbekhit onogum ogola ʼbi lasulat e, enemie ʼbekhit wesi lagai aiat o,” oluk egei ai, “Di aʼge yu aʼge yogunat noʼgulom o. Asua erlak o,” oluk egei ai. 20-22 Wene asogo moʼgulentasulat e, mesik disogo moʼgulentesi, “Wene onogola en ʼgagalogo orlu agoam lebikpogwi ai enat enebe wiagabenebiso yo. Asogo onogola en wiak aʼge eberugulat togwi re, ebe yuat o; hwelani ʼbabi tenontugulat, yogorlia wogulat, aphwami waronobogulat, ap onugwami aʼge ʼbabi tenontugulat, onogola en, Aphwami pema enaʼge an naʼge nak wellep e, oluk opogulat, di wiak yu wiak tugulat, lalonobugulat, eneʼgerli erlak ʼgelaʼge tugulat, ʼbou tugulat, onobok wik-wiaksogo ʼbalugulat, onuʼgwarek en logo pogulat, enede erlak ʼgelaʼge tugulat, togwi ai. 23 Di wiak yu wiak ai, ʼberlegat onogola en ʼgagalogo orlu agoam e, libago ai enat enebe wiagabenebiso yo,” oluk moʼgulentesi. Hwe Siria-Fenisia aʼge ede Yesus ebam heʼberik pesi wene ( Matius 15:21-28 ) 24 At Yesus en wene asogo moʼgulontoluk o eba en e, o Tirus orlu agarik olema ʼgwi lagarik e, aphwami disogo moʼgulentesi, “Is logon eneperlak welemak en e, At wagarik, ebe o eba oruak, oluk moʼgulentagup o. An nebit,” oluk wene ʼbalegei aʼgeat de, ebe noʼgosogo hisogo wolom ʼgelaʼgeat aga. 25-26 Asogo agarik oruakma re, at hwe mesik agalogo muʼgat ebabut wiak aʼge ogola ʼgwi lagarik oruakma, Yesus obok erianoat esaʼgo holholuk e, eʼbek waga. Hwe ai ebe re, Yahudi aʼge puk, we owi edip Siria-Fenisia eba aʼge, Yesus eragam odogorlu pam hutlau wagarik e, disogo iak erlagaik ʼgusogo moʼgulesi, “An nagalogo muʼgat ebabut wiak aʼge ogola ʼgwegeitik oruak aʼge re, hat en henokho lebikpanogoluk yoʼgo hebil wegi o,” oluk moʼgulesi. 27 Yoʼgo pesimu at Yesus en e, disogo moʼgulesi, “Soʼboru re, malik wei aʼge naduk onogumsogo no yo. Malik wei aʼge onsoʼboru aʼge wik-wok e, mene nouwagoluk emdema hwikhai lo mia o,” oluk moʼgulesi. 28 Asogo moʼgulesimu, at hwe ano en e, disogo moʼgulesi, “I nue. Demat egen. Aʼge re, malik wei aʼge en soʼboru e delak pam nasulat eʼgen ʼbelabisoam e, mene en e delak lekho welat nasuat o,” oluk egeimu re, 29 at Yesus en, disogo moʼgulesi, “Hiak hegitsogo egen ai pam en, muʼgat ebabut wiak aʼge hagalogo ogola en e, arat henokho libagama oruak o. Holuk e, howi pam lak o,” oluk moʼgulesi. 30 Asogo moʼgulesimu, at hwe ano owi pam lagarik ʼgwegei ʼgal e, muʼgat ebabut wiak aʼge agalogo ogola en henokho libagama re, nogosoma ebano opsogo ʼbourak oruakma hai laga. Yesus en ap mesik esaʼgo lerak aʼge obaptegei wene 31 Asogo toluk, eʼberlik e, at Yesus o Tirus eba en lagaksogo o Sidon akhit wagarik e, o eba en o onuk kota 10 werik aʼge ebano etle akhit yethai lasulat, yu akhit yethau wagalat, ʼburl oʼgwe toluk ik Galilea omugwema ʼbegei. 32 ʼBegeimu re, is aphwami eba aʼge en e, ap mesik esaʼgo lerak iak oʼgut mennak aʼge eʼbek woluk wegesarik e, eʼgik tenak pouwagoluk eniak erlagaik ʼgusogo Yesus moʼgulegisa. 33 Moʼgulegisema re, aphwami esan eriano onoboluk ap esaʼgo lerak aʼge ano ematekma woluk laga. Woluk lagarik e, at Yesus eʼgik dum en ap ano esaʼgo elema dopnorak pesirik e, was eʼgik pam egilogo pei lagarik, ap ano emage pam pesi. 34 Asogo pesirik il ʼbogorl pam likholuk e, iak set hoposogo egeitik e, nis neniak pam e, “Hesaʼgo huremak,” oluk u ʼgelaʼge, is eniak pam e, “Efata,” oluk moʼguelsi. 35 Asogo moʼgulosokhwe erianoat, esaʼgo ano hut agalat, iak oʼgut mennak aʼge ano hegit agalat, tegeirik e, iak opsogo egei. 36 Iak opsogo egeimu re, at Yesus en aphwami ebano moʼgulentasulat e, “His en aphwami logon modok moʼgulentagup o,” oluk enesaʼgo pobuk naduk werisokhweat de, is en pobuk eniak ebenagaikmu loksogo moʼgulontogu legesa. 37 Asogo moʼgulontogukhwe re, is aphwami en erlik aʼbiksogo tugulat e, disogo ogu legesa, “At en, di aʼge yu aʼge opsogo nak tagalat, aphwami obabenebisoam e, enesaʼgo lerak aʼge husogo lasulat enesaʼgo holugulat, eniak erlak aʼge ebano eniak op agalat, ogwi ai nonogorlok e!” oluk erlik aʼbik tigisa. |
@LAI 1992
Indonesian Bible Society