Aanlyn Bybel

- Advertensies -

Markus 6 - ALLAH IAK WENE ʼGET AʼGE WUSOGO WOGENEBEGEI WENE


Aphwami o Nazaret aʼge onogola en Yesus mi-miarak pegesa wene
( Matius 13:53-58 ; Lukas 4:16-30 )

1 Pobuk at Yesus o eba en libagarik e, uʼgwarek owi ebema laga. Lasuam e, osi iak wogu legesa aʼge ebano eʼberlik legesa.

2 Legesarik e, agauwa sabit aʼge pam Allah paget weat welat e, o aphwami Yahudi aʼge seʼban ogumu eba enebe esanat oruakma eneʼbek ʼgwi lagarik e, wene moʼgulentesi. Moʼgulentasumu, is enebe esan ebano en e, disogo egesa, “Eige! Nogorlok e. Ap yu asogo til denago ai re, ʼgeba en moʼgulegeitik tago. Ogola modok ʼgagalak ai, wene no aʼge ogola welat moʼgulnentasu. Eʼgik nak tenentasuam elalinat obabenebiso ai, noʼgosogo tago logwe!

3 At ebe re, hwe Maria omlogo o weriso aʼge ano erlak no? Osi eʼberlik aʼge re, Yakobus emin, Yoses Yudas emin, Simon emin, epegi. Ye orokhwi re, nis nenemin welege aʼge yema erlak?” oluk onogola en mi-miarak pegesa.

4 Onogola en mi-miarak pegesema, at Yesus en disogo moʼgulentesi, “Is ap Allah iak moʼgulontogwi aʼge, o di owi yu owi lagaiam, aphwami en hau doʼgoksogo waronobogwi aʼgeat de, o onuʼgwarek onowi ebema lagaiam e, is onuelak enarilak emin, onowi seli mesikmu welagai aʼge emin, is nak e, hau doʼgoksogo waronobogwi erlak o,” oluk moʼgulentesi.

5 Asogo tigisa ai en, at Yesus o eba welat elalin aʼge mesik tu erlakma en mo egei. We, aphwami ou enebam aʼge enebe wei nak eʼgik tenagenebesirik obabenebegei.

6 Obabenebegeitik e, is aphwami eba aʼge en enede at ebam eberak po erlak ai paget en, at ogola en e, “Eige! Nogorlok e,” oluk epesirik e, pobuk o eba en ukpoluk e, o werik esaʼgoʼgwe wene moʼgulentil denaga laga.


Yesus en, ap enebe 12 yoʼgo onoboluk peragenebesi wene
( Matius 10:5-15 ; Lukas 9:1-6 )

7 Asogo moʼgulentil denagalat e, ap enebe 12 ebano worlentasuam wegesema re, enebe ʼbiren loʼbok peragenebaigoluk yoʼgo onoboluk e, muʼgat enebabut wiak aʼge aphwami onogola ʼgoluk oruakma henokho lebigenebil louwagoluk at anni wogentesi.

8 Wogontoluk enesaʼgo weriselat e, disogo moʼgulentesi, “His e, ebela lo aʼge paget di aʼge yu aʼge mesik modok woluk lagup o. We, ʼbouwaʼgun nagat, woluk lit o. Woluk lagalat, soʼboru emin, ebela lagalat soʼboru nagup aʼge ʼgonu il il sum yagarogup aʼge emin, uang emin, pema modok woluk lagup o.

9 We, honoyuk owi nak ʼbuksogo lagalat e, sum ʼbiren ʼbuktu pukmu en mesik mesik nak ʼbuksogo lu o,” oluk moʼgulentasulat e, mesik disogo moʼgulentesi,

10 “Aphwami eneʼbek laguptik e, o da ʼgwil ya ʼgwil, ʼgogu lorogup o. We, ʼgwi lagupmu ebayat woloroguptik e, o momu louwogoluk holuk eba enat liplau woroguptik e, lu o.

11 Ye, is aphwami o agaikhe en henebe wokhonobugulat, heniak holugulat, togwi erlak holuk e, o ai en liplau wagalat e, is o eba aʼge enede eberuagoluk, honoyuk ollong hosogo poluk liplau manup o,” oluk enesaʼgo wusogo peragenebesi.

12 Is ebano asogo peragenebesimu lagalat e, aphwami disogo moʼgulentil legesa, “His wiak togu legep aʼge ai ukpoluk henebabut heberlemis o,” oluk moʼgulentil denagalat,

13 muʼgat enebabut wiak aʼge aʼbigat aphwami onogola ʼgoluk oruakma henokho lebigonobogulat, ou enebam welegesa aʼge enebe esanat, op emagoluk oli enaʼgul pam ʼbelabogulat, til legesa.


At Yohanes ik olomu ʼbelabenebise laga aʼge ano ebe werigisa wene
( Matius 14:1-12 ; Lukas 9:7-9 )

14 Yesus osi en asogo tagenebil lagaihwe, at Yesus onuk aphwami o da ya eba enaluk agarik obok ogwiam, at ʼgain onuk logo aʼge Herodes esaʼgo hwelegei. Asogo tisokhwe is aphwami nin pema en e, disogo ogu legesa, “Yohanes ik olomu ʼbelabenebise laga aʼge ebe werigisema waraga aʼge ano elaluk agarik denago yo. Asogo elaluk agarikmu ani, oluk e, elalin tu puk aʼge til denago ai o,” ogulat,

15 ye, is nin pema en e, “Erlak o. Ai at Elia ebeat o,” ogulat, is nin pema en e, “Erlak o. Is ap pageat Allah iak moʼgulontogu legesa aʼge en moʼgulontogu legesa ʼgelaʼgeat moʼgulentil denago ai re, at ebe is ai aʼge mesik enam agarik denago,” ogulat, ebe Yesus aʼgeat de, asogo ogu legesa ai.

16 Asogo ogukhwe obok at Herodes en esaʼgo hwelegeirik e, disogo egei, “Erlak o. At Yohanes oʼgorlop ʼbalogo weregismu waraga ano pobuk elaluk agarik denago aiat o,” oluk egei.

17-18 Asogo egei ai re, pageat at Herodes en ot Filipus ugwe onuk Herodias ai wesimu re, at Yohanes en e, disogo moʼgulese laga, “Hat en hot ugwe wo pukmuat wegen ai wogo wolom mia o,” oluk, pobuk naduk eʼgerli wusogo moʼgulese laga ai en e, at en ap yoʼgo enebesimu Yohanes ebe tenak poluk woluk wegesarik e, eʼgik herle wusogo o eneʼgik herle wusogo onobugumu ebano ʼgwelakpegesa.

19-20 ʼGwelakpegesema oruakma, at hwe Herodias en Yohanes iak pouk tegeirik e, at Herodes en woruagoluk ede ʼgagalise laga aʼgeat de, at Herodes ede en e, disogo epesi, “At Yohanes ebe Allah en perakpou wagama welat ebabut hegitsogo tiso,” oluk ebabut ʼbalogo ebe ogorlok welat woru mia agama, ebe erlele wokho tenak welaga. Tenak welat, iak hwelisolom agai en hwelise laga aʼgeat de, hweliselat e, mennei aʼbik eberise laga.

21 Asogo eberiso oruakma, at Herodes ebe dagaga hegit agama re, seni lok sakho nouwogoluk, osi pemerintah aʼge ʼgaindek emin, ap tentara onuelak emin, ap ononuk oruak aʼge o Galilea doʼgo aʼge ebano emin, enemin seni nouwogoluk yoʼgo enebesimu odoktigisa ai erlige, at hwe Herodias ede en e, “An en Yohanes iak pouktak poluk woruak epasu legi ano panoasuak agauwa yu pamat woruak,” oluk epesi.

22 Asogo epesirik, seni sogo noʼgumu, at agalogo salisik aʼge ʼgwelakpesimu ʼgwi lagarik weni da horlok ya horlok darlik til lasulat, modok opsogo weregeimu, at Herodes ebe emin, ap ʼgwi legesa aʼge ebano emin, onogola enagai aʼbik hegesa. Enagai aʼbik hegesema, at ʼgain onuk logo aʼge Herodes ai en e, disogo moʼgulesi, “Hat en noʼgwe aʼge ʼgonu moʼgulnorogun holuk e, wokheigat o.

23 O yema an ʼgain welat tenentarok welegerikmu re, hat en, Di aʼge nagai, ogun holuk e, ʼburl heisogo meʼgilogo pema akhit wokheigat o,” oluk Allah onuk hoʼbuk ʼbalogo moʼgulesi.

24 Moʼgulesimu, at hwele salisik aʼge ano libagarik ia eʼbek lagarik e, disogo moʼgulesi, “An no ʼgonu ik,” oluk moʼgulesimu re, at en e, disogo moʼgulesi, “At Yohanes ik olomu ʼbelabenebise laga aʼge ano aʼgul ʼbalogo wokhemagoluk, ʼgonu ip o,” oluk moʼgulesi.

25 Asogo moʼgulesimu re, erianoat, at ʼgain onuk logo aʼge ano hai lagarik e, disogo moʼgulesi, “Naik, at Yohanes ik olomu ʼbelabenebise laga aʼge ano aʼgul ʼbalogo piring pam dalogo yogodak yayat woknomup o. An aiat nagai o,” oluk moʼgulesimu,

26 at ʼgain Herodes ano ede modok wiak aga. Asogo wiak aga aʼgeat de, “An nosi nenemin seni sogo noʼgulat enil pamat, Allah onuk hoʼbuk ʼbalogo demat wokheik o, oluk obok moʼgulegistikmu re, mo u nebit. Wogeigat o,” oluk ede epesi.

27 Asogo epesirik, ap tentara aʼge aphwami eneʼgik herle werak tenentarok welegesa aʼge mesik disogo moʼgulesi, “Yohanes ano oʼgorlop daksogo wit-wat, aʼgul ʼbalogo woluk manup o,” oluk perakpesi. Perakpesimu re, o eneʼgik herle werak onobogumu ebano lagarik e, Yohanes ebe oʼgorlop daksogo weregei.

28 Weregeitik e, aʼgul ʼbelak piring pam dalogo hwele salisik aʼge ano wogosu aga. Wogesimu, at en e, ia wogosi laga.

29 Asogo tigisema, aphwami en e, “Yohanes asogo werigisema werak oruak,” oluk egesema, is Yohanes osi iak wogu legesa aʼge ebano enesaʼgo holholuk ebe werak aʼge ano wau wegesarik e, owikmu werak aʼge onobogumu pei legesarik oruakma en, at Herodes en Yesus obok hwelegeirik, “Yohanes elaluk agarik denago yo,” oluk egei ai.


Yesus en aphwami enebe 5.000 soʼboru seik-ʼbeiksogo wogentesi wene
( Matius 14:13-21 ; Lukas 9:10-17 ; Yohanes 6:1-14 )

30 Is ap Yesus en yoʼgo onoboluk peragenebesi aʼge ebano togolik at eʼbek wegesarik e, disogo moʼgulegisa, “Nis en disogo tige o, yusogo tige o. Wene disogo moʼgulentige o, yusogo moʼgulentige o,” oluk modok ʼbeliʼgogo moʼgulegisa.

31 Asogo moʼgulegisema, aphwami aʼbik eba lak-wak ogulat e, soʼboru ʼgesogo no ʼgelaʼge agama re, at Yesus en osi disogo moʼgulentesi, “Set weisogo logon hwalogup en e, o aphwami enareng erlakma nenematekma ʼgeksogo louwok o,” oluk moʼgulentesi.

32 Asogo moʼgulentesirik e, at ebe emin enemategat ik so wusogo, o aphwami enareng erlakma legesa.

33 Lagaiam, is aphwami aʼbigat enil yerontoluk e, “Is ebano enebe eba hegi,” oluk pobi enebigisa. Pobirak onoboluk e, is onowi seli loʼbok ʼberlek en ik esaʼgoʼgwe pungtagat naduk onlogotma odokti legesarik oruakma, is Yesus osilak ebano pobuk legesa.

34 Legesarik e, at Yesus ik so ogola en eneʼbek libagarik, aphwami esan ebano il yerontoluk edeabenebasulat e, disogo egei, “Is yema domba wam oʼgonogwi ʼgelaʼge, ap oʼgononobu aʼge enebe erlak en oruak yema, nede e,” oluk di wene yu wene aʼbigat moʼgulentesi.

35 Asogo moʼgulentasukhwe, o arat diak egeimu re, at osi iak wogu legesa aʼge ebano eʼbek wegesarik e, disogo moʼgulegisa. “Nis o yema aphwami enareng erlak en oruakma re, o arat diak egei o.

36 Holuk e, aphwami yema re, onsoʼboru onuʼgwarek enebaget oʼgo ʼbaluagoluk o yema esaʼgo akhit o seli lok oʼgwe, wei oʼgwe peragenebemen o,” oluk moʼgulegisa.

37 Asogo moʼgulegisema, at Yesus en e, “His enat wogentemit o,” oluk moʼgulentesimu, is en e, disogo moʼgulegisa, “Eige! Aphwami en yabuk agauwa mesigat nak wogwiam, eneʼgik oʼgo uang wogontogwi ai ʼgelaʼge aʼgeat de, nis en 200 woluk e, soʼboru roti aʼge oʼgo ʼbalogo aphwami degenikmu re, elirat wogontouwagoluk ese legen a? Mia o,” oluk moʼgulegisa.

38 Asogo moʼgulegisema, at en e, disogo moʼgulentesi, “His soʼboru roti aʼge meren oruak. Henil ʼgwelakhai lit o,” oluk moʼgulentesimu re, is enil ʼgwelakhai lotluk wegesarik e, “Soʼboru roti aʼge huaben. Ye, hiane re, ʼbiren,” oluk moʼgulosu wegesa.

39 Moʼgulosu wegesema, at en e, disogo moʼgulentesi, “Aphwami yema enebe ʼbugu petne eba enebe logolhegeik huretil louwagoluk moʼgulentemit o,” oluk osi moʼgulentesimu re,

40 is en aphwami aʼbik ebano moʼgulentigisema enebe logologo huretil legesa. Enebe logolak pema 100 ʼgelaʼge, ye, nin logolak pema, 50 ʼgelaʼge, logolil legesa.

41 Asogo arat huretil legesema re, at Yesus en soʼboru roti aʼge huaben eriano emin, hiane ʼbiren eriano emin, eʼgikmu wesirik e, il ʼbogorl akhit likholuk, Allah hau wusogo roti eriano ʼgusogo re, osi iak wogu legesa aʼge en aphwami logolak ebano soʼbusogo wogontouwagoluk wogentesi. Ye, hiane ʼbiren eriano asogoat is ʼberlegat soʼburontouwagoluk ʼgusogo wogentesiat.

42 Soʼburentigisema re, is enebe ʼberlegat onogumsogo neʼgesa.

43 Asogo neʼgesarik e, roti ʼgwerik ado emin, hiane ʼgwerik ado emin, dedilogo pegesema re, Yesus osi en odoksogo mul sum egeik aʼge 12 emde lorophegeik yagasogo pegesa.

44 Soʼboru roti aʼge neʼgesa ai re, ap nak e, enebe 5.000 neʼgesa.


Yesus oyuk ik ogum petne dasobut laga wene
( Matius 14:22-33 ; Yohanes 6:15-21 )

45 Asogo arat neʼgesema en e, at Yesus en at osi iak wogu legesa aʼge ebano disogo moʼgulentesi, “An aphwami esan yema peragenebaik en e, his naduk ik so pam ʼgwi laguptik e, ik etle akhit o Betsaida eba libaga lemis o,” oluk iak ningsogoat moʼgulentesi.

46 Asogo moʼgulentesimu, liplau wagaihwe, at Yesus en is aphwami ebano arat peragonoboluk e, at seʼban iogoluk duk pam ligaga.

47 Ligagarik e, at emategat duk pam oruakhwe, at osi ebano ik so wusogo ik omugwe ano ede ʼburl lau wegesa ʼgal, o arat hup aga.

48 O hup agama re, yasobu onorogoleʼgwe en punhau wagama re, is ik so enannisogo worogukhwe, Yesus il yerentau waga. Il yerentau wagarik e, o dakha iogoluk e, ede weʼgerlisokhwe, at oyuk ik ogum petne pil pil eneʼbek wagarik e, eneragam oʼgwe ʼgwi-ʼgwani ʼbekhit weigoluk ʼgelaʼge tegei.

49-50 Asogo tagoma re, is ʼberlek ebano en e, at oyuk ik ogum petne pil pil wagoma enil yetholuk e, muʼgat oluk yuk egesarik onogorlok en eniak ngai-wai egesa. Asogo ogukhwe erianoat, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi, “Nosi, yuk ogup. An nebeat waga legi o. Holuk e, honogorlok hagup o,” oluk moʼgulentesi.

51 Asogo moʼgulentesirik e, ik so ogola eneʼbek ʼgwegeimu re, yasobu ano ʼgarok egei. ʼGarok egeimu, is en e, “Eige! Nonogorlok e,” oluk aʼbik eliktigisa.

52 Asogo erliktigisa ai re, naduk roti eseik-ʼbeseiksogo wogentesi ano pobirak erlak enede ʼbuk welat, pobuk yasobu ʼgarok egeimu en de, erliktigisa o.


At Yesus en aphwami o Genesaret aʼge ou obabenebegei wene
( Matius 14:34-36 )

53 Asogo toluk e, at Yesus osi enemin o Genesaret, ik omugwe ano esaʼgo yu akhit liplau wegesarik e, ik so ano e daintak poluk herle hettak pegesa.

54 E dainsogo herle hettak poluk wagaihwe erianoat, is aphwami eba aʼge en Yesus ebe arat pobi tigisa.

55 Pobi tigisarik e, pungtak o da ya eba legesarik e, is pema en e, “Yesus o eba oruak o,” oluk, ogwiam enesaʼgo holholuk, aphwami enebam ou aʼge e ʼbiasogo Yesus eʼbek wogonoboluk waga legesa.

56 At Yesus ebe o seli lokma ʼgwiselat, weimu ʼgwiselat, igowiʼgwe ebano ʼgwiselat, tisokhwe re, is aphwami en is pema ou enebam aʼge wogonoboluk o selimu onobou aga legesa. Onobou agaiam e, is en e, “Yesus, hosum we ologun nak neneʼgik tenak pul a?” oluk eniak erlagaik ʼgusogo moʼgulegisarik e, is at osum eneʼgik tenhegesa aʼge ogo ʼberlegat enebe op etil legesa.

Volg ons:



Advertensies