Aanlyn Bybel

- Advertensies -

Markus 15 - ALLAH IAK WENE ʼGET AʼGE WUSOGO WOGENEBEGEI WENE


At Yesus eʼgik herle wusogo Pilatus eʼbek woluk legesa wene
(Matius 27:1-2, 11-14; Lukas 23:1-5 ; Yohanes 18:28-38 )

1 Asogo togu legesarik e, o dakha egeimu re, ap wene Allah paget edip ʼbeloʼgogwi aʼge enebe ʼberlegat, is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgain ebano emin, enarluedek ebano emin, Allah iak pelal wogo eiye aʼge ebano emin, ado pema eneminat, “Disogo tuok o,” oluk egesarik e, Yesus eʼgik herle wusogo Pilatus wogosu egesa.

2 Wogosu egesema, at en e, hin Yesus ebam wasulat e, disogo moʼgulesi, “Aphwami Yahudi aʼge onue ʼgain onuk logo aʼge ano, harat a?” oluk moʼgulesimu, at en e, “Hat egen aiat o,” oluk moʼgulesi.

3 Asogo moʼgulesimu re, is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek ebano en e, di wene yu wene ebam pegesa.

4 Wene asogo ebam pegesema, at Pilatus en Yesus ebam pobuk hin wasulat e, disogo moʼgulesi, “Di wene yu wene aʼbik hebam pogwi yema re, hat en wene oʼgo moʼgulentagun erlak a?” oluk moʼgulesi.

5 Asogo moʼgulesimu re, at Yesus iak oʼgo u erlagat mo egeimu re, at Pilatus en e, “Nogorlok o,” oluk erliktegei.


Yesus ebe modok woruagoluk wene ebam pegesa wene
( Matius 27:15-26 ; Lukas 23:13-25 ; Yohanes 18:39–19:16 )

6 Is aphwami Yahudi aʼge seni Paskah logat sogo noʼgulat e, is en e, “Is aphwami eneʼgik herle werak aʼge ebano, mesigat at ai ʼgelaʼge hebilogo woknentemen o,” oluk ʼgonu egesema, at Pilatus en mesik nak anoat hebilogo wogentasu laga.

7 Asogo wogentasumu no oluk e, ai erlige ap mesik onuk Barabas, ap logon emin en, “Nonuelak ʼgain pemerintah aʼge, nenebit o,” oluk enaʼgul pebisogo waronobuogoluk, enemin obogulat, ap pema warenebegisema re, eneʼgik herle warenebegisema,

8 oruakma, is aphwami esan ebano Pilatus eʼbek wegesarik e, disogo moʼgulegisa, “Pilatus nue. Hat en aphwami eneʼgik herle werak aʼge herle hebilogo woknentasu legen ano ʼgelaʼge, yogodak mesik hebilogo woknentagun en wege o,” oluk ʼgonu moʼgulegisa.

9-10 Moʼgulegisema, at Pilatus ogola en e, “Is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek yu Yesus ebam ʼbousogo ebe woknosu wegesa epegi,” oluk pobi tegeitigat de, disogo moʼgulentesi, “His Yahudi aʼge honue ʼgain onuk logo aʼge yu eʼgik herle hebilogo wokhontouwagoluk wegep a?” oluk moʼgulentesi.

11 Asogo moʼgulentesi aʼgeat de, is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek ebano en e, aphwami esan ebano enede ʼgagalugulat, “Barabas aiat eʼgik herle hebilogo woknentagun ani o. Yesus ai erlak o, oluk moʼgulomup,” oluk enede ʼgagaligisa.

12 Asogo enede ʼgagaligisema, is en asogoat moʼgulegisema, at Pilatus en e, disogo moʼgulentesi, “Holuk e, his aphwami Yahudi aʼge en e, Nonue ʼgain onuk logo aʼge, oluk ogu legep aʼge yu, noʼgosogo tik,” oluk moʼgulentesimu,

13 is en e, disogo moʼgulegisa, “E pam edikpoluk werip o!” oluk eniak ningsogoat moʼgulegisa.

14 Asogo moʼgulegisa aʼgeat de, at Pilatus en e, disogo moʼgulentesi, “At no wiak tegeimu en,” oluk moʼgulentasuam is en e, “E pam edikpoluk werip o!” oluk pobuk eniak ebenagaikmu ning-nangsogoat moʼgulegisa.

15 Asogo moʼgulegisema, at Pilatus ede en e, disogo epesi, “Holuk e, aphwami esan yema enede opsogo disogo tik,” oluk epesirik e, Barabas ano eʼgik herle hebilogo wogentasulat e, at osi tentara aʼge ebano en Yesus lagalʼbisok ʼgoʼbu wusogo e pam edikpoluk woruagoluk wogentesi.


Is ap tentara aʼge en Yesus eniak esegen yagegisa wene
( Matius 27:27-31 ; Yohanes 19:2-3 )

16 At Pilatus en asogo wogentesimu re, is ap tentara aʼge ebano en Yesus woluk ap ʼgain gubernur owi selimu ʼgwigisarik e, is enarilak enemin esan mesigat pologu legesa aʼge ʼberlegat worlentigisa.

17 Worlentigisema wegesarik e, Yesus sum orogole wibeʼgen werak ʼgelaʼge ap ʼgaindek aʼge ʼbuktogwi aʼge ʼgelaʼge ʼbuktak pogulat, ap ʼgain aʼge eneʼgare-ʼgare ʼbuktak onobogwi ai ʼgelaʼge, orlok wiak aʼge hwanesogo aʼgul pam ʼbuktak pogulat, tigisa.

18 Asogo ʼbuktak poluk e, disogo moʼgulegisa, “O huk! Aphwami Yahudi aʼge onue ʼgain onuk logo aʼge ano harat hegi o, eige!” oluk hau worogu lege oluk eniak heret hogulat moʼgulegisa.

19 Asogo moʼgulegisarik e, ʼbon ʼgoʼbu pam aʼgul ʼbaksogo worugulat, was ebam topuk hogulat, eniak lalogo hau woruogoluk ondogorlu pam eragam hutla ʼgugulat, tigisa.

20 Asogo arat tigisarik, sum yat orogole wibeʼgen werak aʼge ʼgelaʼge ano noʼgorlogo poluk e, uʼgwarek osum aʼge ano togolik ʼbuktak pegesarik e, e pam edikpoluk woruogoluk leget oʼborl akhit woluk liplau wegesa.


At Yesus e pam edikpoluk werigisa wene
( Matius 27:32-44 ; Lukas 23:26-43 ; Yohanes 19:17-27 )

21 Asogo woluk ebela pam wagaimu re, ap mesik onuk e, Simon, owi o Kirene aʼge, ap Aleksander o, Rufus o, enaik ai, o eba esaʼgoma en o kotama ʼgwigoluk lasumu emin sarlok tigisa. Emin sarlok tigisarik e, disogo moʼgulegisa, “Yesus ebe e pam edikpoluk worul aʼge e yu, hat en wemen o!” oluk eniak ningsogo moʼgulegisema wesi.

22 Wesimu re, Yesus ebe woluk e, dom aʼgul onuk nis neniak pam, Enaʼguluak ʼBelak duk pam u ʼgelaʼge re, is eniak pam e, Golgota duk pam woluk orlu egesa.

23 Orlu egesarik e, anggur eʼgen aʼbosu emin, hwedali al ʼgelaʼge esik wiak aʼge emin, emin neʼgerlak-heʼgerlak takpoluk wogegisa aʼge re, ukpesi.

24 Yesus ebe arat e pam edikpegesarik e, osum noʼgorlak ebano enebe loʼbok, Sa ʼgelaʼge horlouwa, oluk, helebeʼgen ʼgelaʼge hwikhai lagalat, hwikhau wagalat, tigisarik, helep enebam laga aʼge nak soʼbusogo hwerlegesa.

25 Yesus ebe werigisa ai re, hubet jam 9 e pam edikpegesa.

26 Asogo edikpegesarik, “Ap yu wene edip yu pam pegerik en werige o,” oluk u ʼgelaʼge, “APHWAMI YAHUDI AʼGE ONUE ʼGAIN ONUK LOGO AʼGE,” oluk pelal wokho pegesa.

27 At Yesus ebe ʼburlmu e pam edikpegesarik e, is ap enebe ʼbiren aphwami enaʼge yogorlia wogu legesa aʼge, mesik eʼgik ʼbekhit akhit, mesik eʼgik hware akhit, emin edigonoboluk warenebegisayat. [

28 Asogo tigisa ai re, pageat Allah iak pelal wokho pasulat e, disogo egesa, “Aphwami en e, at ai ebe re, aphwami enebabut wiak togwi aʼge ʼgelaʼge enemin mesikmu wenagonobua ani o,” (Yesaya 53:12) oluk egesa aʼge ano, at Yesus is ap ai enemin asogoat edigenebegesa ai pam demat aga ai o,]

29-30 Asogo edigonoboluk oruakma, aphwami ebelaʼgwe ai lak-wak togulat e, Yesus disogo moʼgulentil laga legesa, “Ihi! Hat en e, disogo egen ebano re, Allah owi werik aʼge yu moluksogo poluk e, agauwa ʼbirenam nak werise leiktik e, henaganak aʼge en e, arat daksogo werik o, oluk egen ebano re, huʼgwarek hebe e ai pam en hagap delogo ʼbi suk da!” oluk enaʼgul ʼgwani hogulat eniak esegen yagogu legesa.

31 Asogo tugukhwe re, is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek ebano emin, Allah iak pelal wogo eiye aʼge ebano emin, enemin is-is eniak esegen yagogulat e, “At en e, is aphwami mu aʼge elirat delenebise laga ano aʼgeat de, uʼgwarek en nak e, delhorlo mia epegi.

32 Kristus nis aphwami Yahudi aʼge nonue ʼgain onuk logo aʼge yu re, nis demat opul en e, nenilem e ai pam en ʼbumak da,” oluk eniak esegen yagogu legesa. Ye, is ap pema e pam Yesus emin edigenebegesa aʼge eriano en, Yesus eniak esegen asogoat yagegisayat.


At Yesus ebe waraga wene
( Matius 27:45-56 ; Lukas 23:44-49 ; Yohanes 19:28-30 )

33 O erlige ede ʼburl jam 12 pam o hup agarik e, o ebano ʼberlegat hwerli jam 3 pam hiktak modok welaga.

34 Hiktak oruakhwe jam 3 arat lai lagama re, at Yesus en Allah disogo moʼgulesi. Nis neniak pam e, “Naik Allah! Naik Allah! An nopaget uknebegen a?” (Mazmur 22:1) oluk u ʼgelaʼge, is eniak pam, “Eloi! Eloi! Lama sabakhtani!” oluk iak ʼberaksogoat moʼgulesi.

35 Asogo moʼgulosokhwe re, is aphwami pema akhit ebano welegesa aʼge enesaʼgo hweligisarik e, “Elia worlhasu hegi,” oluk egesema,

36 ap mesik pungtak lagarik e, hwali sabus ʼgelaʼge anggur eʼgen aʼbosu esik wiak aʼge udalogo nouwagoluk e paiyo pam dongsogo wogeselat e, is pema en e, disogo moʼgulegisa, “A! Elia en e, at yu delogo ʼbelakpouma hwi a? Erlak hwi a. Nenil wolomok,” oluk moʼgulentesi.

37 Asogo moʼgulentesimu, at Yesus iak mesik erlige loksogo egeitik e, arat lebeksogoat waraga.

38 Waragoam e, Allah owi werikmu sum kain aʼge o ogorlirak dit akhit ʼgwe ʼbelak welaga aʼge ano erabu en ʼburl heisogoat ʼbaktil ʼbu aga.

39 Yesus asogo waragoam e, is ap tentara aʼge onue ʼgain aʼge Yesus orogolema hegitsogo welat, asogo waragokhwe il hesirik e, disogo moʼgulentesi, “Ap yu demat Allah omlogo hegi o,” oluk moʼgulentesi.

40 Asogo tugukhwe, is hwami pema re, hwe Maria owi Magdala aʼge, mesik e, hwe Maria at ap Yakobus ebe souwe aʼge o, Yoses o, enia, mesik e, hwe Salome, hwami logon eneminat enebe walek en enil yerentarok welegesa.

41 Is hwami eria naduk e, Yesus eʼberlik o Galilea doʼgo denagalat e, lethogu legesa aʼge. Ye, hwami ado aʼbigat Yesus emin o Yerusalem ʼbi legesarik emin eba welat enilat welegesa.


At Yesus ebe werak aʼge owikmu pegesa wene
( Matius 27:57-61 ; Lukas 23:50-56 ; Yohanes 19:38-42 )

42-43 At Yesus waraga ai re, is aphwami Yahudi aʼge loruk oʼgwe agauwa sabit pam Allah paget weat wolomogoluk, di aʼge yu aʼge degelogo pogukhwe waraga. Waragoam e, o arat hup agama re, ap mesik Yahudi onue ʼgain wene ʼbeleʼguogoluk emin odoktugu legesa aʼge onuk Yusuf. Owi o Arimatea aʼge. Ebabut op en, aphwami en e, “At op o,” oluk obok ogu legesa. Yusuf asogo tagalat, ogola en e, “Allah en eragam nonobouwa ai re, metnerlige nonobouwa,” oluk yetharok welaga aʼge ano, Pilatus ogorlok erlagat lagarik e, Yesus werak ano ʼgonu ʼgwegei.

44 Werak ʼgonu ʼgwegeimu, at Pilatus en e, “ʼGa pam ʼgelaʼge waraga hweat, yu nogorlok e,” oluk erliktegeitik e, ap tentara aʼge onue ʼgain ano wemagoluk yoʼgo perakpou wagoam lagama re, disogo moʼgulesi, “Ebe pageat waraga ya? Yogodagat waraga ya,” oluk hin wokhesi.

45 Hin wokhesimu, at en e, “Pageat waraga o,” oluk moʼgulesimu, at Pilatus en e, Yusuf disogo moʼgulesi, “Holuk e, ebe werak aʼge ai wai lak o,” oluk moʼgulesi.

46 Asogo moʼgulesimu wagarik e, sum kain lenan op aʼge oʼgo ʼbalogo Yesus werak aʼge ano e pam en ʼbelakpobu agarik e, sum ano pam eʼgirlogo re, o wik aphwami werak onobouwogoluk aphwami en ebale heleʼgigisema ebano pegesa. Poluk e, helep lok aʼge erlebilogo woluk wegesarik e, dopnosogo lerak pesi.

47 Dopnorak pasuam e, is hwe Maria owi o Magdala aʼge ano o, hwe Maria Yoses ia ano o, wegesarik e, “Eria pesi,” oluk enil dokhumsogo hegesa.

Volg ons:



Advertensies