Markus 11 - ALLAH IAK WENE ʼGET AʼGE WUSOGO WOGENEBEGEI WENEAt Yesus erliktugukhwe o Yerusalem ʼgwi laga wene ( Matius 21:1-11 ; Lukas 19:28-40 ; Yohanes 12:12-19 ) 1 Asogo legesarik e, at Yesus osi iak wogu legesa aʼge ebano emin, o kota Yerusalem ʼguogoluk horogat lai legesarik, dom Zaitun edipmu o seli onuk Betfage, agaikhen onuk Betania eba hegit lai legesarik e, at Yesus osi iak wogu legesa aʼge ebano enebe ʼbiren wene wusogo naduk peragenebesi. 2 Asogo peragenebasulat e, “O seli honlogotma etleat lit o. Arat laguptik holuk e, owan ʼgugulat wam keledai emalik aʼge owan aphwami oʼborl pam huragaiam wogonoboluk lasu erlak aʼge herle ʼgoʼbi erlelik oruakma henil hagup ani o. Ye, arat henil haguptik holuk e, ʼgoʼbi erlelik oruak aʼge ai hebilogo woluk manup o. 3 Asogo herle hebelogumu re, is aphwami eba aʼge ado en e, Wam ʼgoʼbi hebelogu legep ai, nopaget, oluk wene ʼbalogwi holuk e, disogo moʼgulontomup, Nonue ʼgain Onuk Logo aʼge ano en e, keledai yu aʼge erlak en woluk louwogoluk hebelogu lege o. At en keledai yu togolik perleneat perakpouma ani o, oluk moʼgulontomup o,” oluk wene wusogo peragenebesi. 4 Peragenebesimu legesa ʼgal e, keledai egei aʼge ano emalik aʼge mesik o agaikhen ebela pam werikmu ʼgoduk olema ʼgogumu, ebela esaʼgoma, emde ʼgoʼbi erlelik oruakma hai legesarik e, ʼgoʼbi hebeligisa. 5 Hebelogumu re, is aphwami eba edik welegesa aʼge en e, disogo moʼgulentigisa, “Wam keledai emalik aʼge ai nopaget ʼgoʼbi hebelogu legep,” oluk wene ʼbaligisema, 6 is en e, at Yesus en, “Wene disogo moʼgulontomup o,” oluk egei ʼgelaʼgeat moʼgulentigisema, is en e, “I o,” oluk ukpegesa. 7 Ukpegesema re, wam keledai emalik aʼge ano Yesus eʼbek woluk wegesarik e, onosum oʼborloma aʼge noʼgorlogo keledai oʼborl pam dalogo pegesema re, Yesus ebe keledai oʼborl pam huraga. 8 Oʼborl pam huragarik lasumu re, is aphwami esanat pema akhit ebano onosum oʼborlma aʼge noʼgorlogo ebela pam dalogo pil lagalat, is pema akhit en eʼgela yabukmu aʼge ʼbalogo ebelaʼgwe dalogo pil lagalat, tigisa. 9 Asogo pil lagalat, at Yesus ebe ʼburlmu poluk, is pema naduk lagalat, is nin pema eʼberlik pobuk lagalat, til legesarik e, eniak loksogoat disogo il il legesa, “Nue wa! Nue wa! Nue wa!” oluk u ʼgelaʼge, “Hosana!” il il lagalat e, “Nenaik ʼgain Onuk Logo aʼge Allah en perakhobou wagama wegentik yu, at enat obaphobuak o. (Mazmur 118:25-26) 10 Pageat neneʼba Daud eragam welegesa ʼgelaʼge, Allah en nonue yu eragam nonobouwarik obapnonobuak o. Allah modok logo ʼbogorl pam welago aʼge, naik wa!” u ʼgelaʼge re, “Hosana!” oluk amitmit supsogo il il, 11 o Yerusalem ʼgwi legesa. ʼGwi legesarik e, at Yesus ebe Allah owi werikmu ʼgwi lagarik di aʼge yu aʼge ʼberlegat il pobi tagokhwe re, o arat hup agama, osi enebe 12 ebano enemin o Betania liplau wegesa. Yesus en e ara edip mesik heman pesi wene ( Matius 21:18-19 ) 12 O Betania liplau wegesarik nogoluk, hubet oʼgwe togolik ebelaʼgwe lagalat, Yesus soʼboru nele aga. 13 Soʼboru nele agama re, e ara edip mesik eʼgela muli oruakma il walekma en yethesi. Il yetholuk e, “Eʼgen egesik a? Erlak a,” oluk, ʼgwelakhai laga ʼgal, agauwa eria hegit e, e ara eʼgen egesiso erlakma oluk e, eʼgela nak muli oruakma hai laga ʼgal e, eʼgen mesik egesik erlak. We, eʼgela nak muli oruakma hai lagarik, 14 disogo moʼgulesi, “Hat e yu re, hwerli yogodak ya en ʼbekhit pobuk e, heʼgen aphwami pema en noʼgumuno. Ikhagun,” oluk moʼgulosokhwe is osi iak wogu legesa aʼge ebano enesaʼgo hweligisa. Yesus Allah owi werikmu ʼgoluk degelegei wene ( Matius 21:12-17 ; Lukas 19:45-48 ; Yohanes 2:13-22 ) 15 At Yesus lak o eba en o Yerusalem ʼgwigisa. ʼGwigisarik e, at Allah owi werikmu ʼgwegei ʼgal e, is aphwami ʼgoluk welat e, oʼgo wogulat, ʼbalugulat, togu legesa aʼge ebano mukho-makho lebigenebasulat, is pema uang e delak aʼge pam poluk agam-pagam hogu legesa aʼge emin, is pema e dalogo enebe hweriogo welat sue ʼberl ʼgelaʼge oʼgo wogu legesa aʼge emin, e delak aʼge ai abel eden-pedensogo hwikhai lasulat, til laga. 16 Asogo tegeitik e, aphwami pema en di aʼge yu aʼge woluk Allah owi werik seli ede ʼburl oʼgwe lak-wak ogu lorogup o, oluk wene ʼbalegei. 17 Wene ʼbalegeitik, is aphwami ebano enesaʼgo weriselat, disogo moʼgulentesi, “At Allah en eselat e, An nowi werik aʼge yu paget is aphwami en ogulat e, Di aphwami yu aphwami enaʼgul onuk loʼbok seʼban ogu lomma o, oluk ogu lema ani o, (Yesaya 56:7) egei aʼge pelal wogo oruak ano erlak no? Asogo oluk pelal wogo oruak aʼgeat de, his en e, is ap aphwami enaʼge eneʼgik abusak delogo horlogwi aʼge onowi ʼgelaʼge wusogo pogu legep yema re!” oluk eneʼgerli wusogo enesaʼgo weregei. 18 Enesaʼgo worugumu, is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek emin, Allah iak pelal wogo eiye aʼge emin en wene ano enesaʼgo hweligisarik e, Yesus woruogoluk obok ʼbaligisa. Obok ʼbaligisa ai re, Yesus en wene moʼgulentasukhwe aphwami esanat at iak hwelak poluk erliktogu legesa ai en, at ebe onogorlok egesarik e, woruogoluk tigisa ai o. 19 Asogo ogukhwe, o arat hup agama re, Yesus osi enemin o Yerusalem en liplau wegesa. Yesus en e ara ebam elitsogo moʼgulentesi wene ( Matius 21:20-22 ) 20 Yesus osilak enemin asogo liplau wegesarik nogoluk loruk oʼgwe huberat togolik e ara ano edip hegit ʼgugulat e, enil ʼgwelakhegesa ʼgal e, emeʼgen emin modok ʼbuk agama hegesa. 21 Hegesarik, Yesus en e ara moʼgulesi aʼge ano, at Petrus ede eberegeitik e, disogo moʼgulesi, “Nue. E ara heman pegen ano arat ʼbuk agama yu hil hemen o,” oluk moʼgulesimu, 22 at Yesus en e, is ebano disogo moʼgulentesi, “His e, henede Allah pam heʼberik wolomup o. 23 Ap sa en ede wenemennei yat horok eberak erlak, we, An ik aʼge yu hegitsogoat ema, oluk ede Allah ebam heʼberik poluk, Dom yu henokho ik laut omugwema ʼgolokho lak o, oluk oso holuk e, at ua aʼge hegitsogoat Allah en tua o, oluk demat moʼgulhentegis. 24 Asogo tiso ai en e, his en di aʼge yu aʼge Allah ʼgonu moʼgulogulat, henede en, Arat woknesi, oluk epagup holuk e, wokhontouwayat ani o, oluk moʼgulhentegis o. 25 Ye, his en inotluk seʼban ogulat e, wiak tigep aʼge nenaik Allah ʼbogorl pam aʼge en erlagapsogo ukpouwagoluk, aphwami en his wiagaphenebegesa aʼge his en wene eʼgen enebam poluk welegep holuk e, ai erlagapsogo ukpomup o. [ 26 Asogo aʼgeat de, his en wene eʼgen enebam poluk welegep aʼge ai erlagapsogo ukpogwi erlak honogola wiak welegep holuk e, his wiak tigep aʼge ai nenaik Allah ʼbogorl pam aʼge en erlagapsogo ukpouwa erlagat o,]” oluk moʼgulentesi. “Yesus, hat e, no aʼge eiye egentik taga legen,” oluk emdema wegesa wene ( Matius 21:23-27 ; Lukas 20:1-8 ) 27 At Yesus en wene asogo moʼgulontoluk e, pobuk o Yerusalem ʼgwigisa. ʼGwigisarik e, at Yesus Allah owi werikmu ano o seliʼgwe lak-wak osoma re, is ap Allah eiye aʼge onuelak ʼgaindek ebano emin, Allah iak pelal wogo eiye aʼge ebano emin, enarluedek ebano emin, enemin eʼbek wegesa. 28 Wegesarik e, disogo moʼgulegisa, “Hat no aʼge eiye egentik, di tagalat, yu tagalat, tise legen. Ye, ap sa en, Disogo taga lemen, oluk eiye welemagoluk edikhebesimu taga legen,” oluk moʼgulegisema, 29 at Yesus en e, “An ogo logon hin wokhentaigat o. Hin waikmu his en seʼgeksogo moʼgulnorogup holuk e, an en ogo re, ai aʼge eiye egirik taga legi o, oluk, ʼbaksogo moʼgulhentaigat o. 30 Holuk e, at Yohanes en aphwami ik olomu ʼbelabenebise laga aʼge ano re, Allah ʼbogorl pam aʼge en moʼgulesimu ʼbelabenebise laga ya? At e, aphwami ʼgwiang aʼge en moʼgulegisema ʼbelabenebise laga ya. Moʼgulnemis da!” oluk moʼgulentesimu, 31 is-is en nak ogulat e, disogo egesa, “Nis en e, Allah ʼbogorl pam aʼge en moʼgulesimu ʼbelabenebise laga, oluk moʼgulomma re, at en e, Holuk e, his en Yohanes iak demat oluk eberak erlak welegep ai nopaget, oluk nis moʼgulnontouwano,” oluk egesarik e, 32 is aphwami ʼberlek en, “Yohanes ai Allah iagat moʼgulnentasu laga o,” oluk ebe pobi togu legesarikmu no oluk e, aphwami onogorlok en disogo egesa, “Nis en e, Aphwami en moʼgulegisema ʼbelabenebise laga, oluk moʼgulummu re, miayat o,” oluk egesarik e, 33 pobuk Yesus disogo moʼgulegisa, “Wene ai nis neneperlak o,” oluk moʼgulegisema, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi, “Holuk e, an en ogo re, Ai aʼge eiye egirik taga legi, oluk his moʼgulhentaik erlagat o,” oluk moʼgulentesi. |
@LAI 1992
Indonesian Bible Society